Ungt Entreprenørskap

Dette året har jeg brukt ungt entreprenørskap som læringsmetode i faget Markedsføring og ledelse hvor jeg har hatt 5 bedrifter, samt norsk på APO hvor jeg har hatt 1 bedrift. Det har vært en utrolig morsom og positiv erfaring. Vi har deltatt på Akershus fylkesmesse og to av bedriftene har til og med vunnet priser. Elevene opplevde mestring og inkludering på unik måte.

Ning samarbeidsverktøy

Jeg har en stund vært medlem av Classroom 2.0. Det er et stort sosialt nettverk for lærere over hele verden. Men kanskje litt for stort? http://delogbruk.ning.com/ er et nyopprettet nettverk for lærere i Norge og med tilhørende interessegrupper som man kan bli med i. Dette vokser for hver dag og kanskje det er nettopp dette som skal til for å få et godt samarbeide mellom skolene?

Blogging kontra bruk av It´s learning

Jeg har ikke gått i gang med å bruke blogging i norsktimene dette året. Men jeg har vurderer å gjøre det. Et problem ved å arbeide med blogging var at dette ble nokså løsrevet fra det som skjedde på ITL. Jeg bruker mappevurdering og alle arbeidene som skjer på ITL blir registrert i mappen. Blogging foregår litt utenfor dette systemet, og som et refleksjonsnotat. Jeg må gi det en eller flere karkaterer for at elevene skal finne noen vits i å bruke dette. Jeg har ikke helt funnet et brukbart system for hvordan jeg skal gjøre dette enda.

Prosjektgruppe om digitale verktøy i skolen

Denne høsten har vi fått ny rektor ved min skole. Han ønsker økt satsing på forsknings- og utviklingsarbeid og som et resultat skal vi noen torsdagsøkter framover arbeide i grupper med ulike temaer. Den prosjektgruppen jeg er i skal ta for seg digitale verktøy i undervisningen ved min skole. Vi har startet med blogging og skal se på hvordan vi kan bruke blogg i undervisningen.

Inkluderende klasseromsundervisningen med IKT

Hvordan kan vi utnytte IKT i klasseromsundervisningen for å inkludere alle elevene i klassen? Jeg vil bruke bloggen min til gradvis å skrive inn de erfaringer jeg har gjort dette året.

Noe av det første jeg erfarte er at skal timen være inkluderende så er det viktig at alle elevene vet hva de går til og hva de kan forvente. Siden vi bruker It`s learning som læringsplattform, legger jeg undervisningsopplegg ut alt på oppslagstavla i så god tid som mulig med lenker til læringsressurser og annet. Jeg har imidlertid erfart at informasjon må være mer synlig enn på oppslagstavla for selve faget. Her går elevene sjelden inn uten at de blir invitert. Det jeg kan gjøre er å sende en mail med en lenke til siden, men jeg tror også det er viktig at jeg legger en beskjed ut på hovedsiden med lenke til norsksiden min. Det aller beste er å sende en SMS. Det trenger jeg ikke gjøre til alle, men gjør det til de som jeg vet kan trenge en påmnnelse. Jeg ønsker imidlertid ikke å gjøre noen forskjell, alle burde få beskjeden likt, men det blir for mange SMSer å sende for å lykkes med dette.

Digital inkludering

Jeg ser at fokus på digital inkludering har fått økt aktualitet. Jeg har erfart at mine små skritt ved bruk av digitale verktøy betyr mye for mine elever og fører til økt inkludering i undervisningen.
1. Lydinkludering. Bruk av lydprogrammet Audacity og ITL 3.3 i undervisningen betydde at jeg kunne lage undervisningsopplegget mitt med lyd og legge det ut slik at alle kunne høre teksten etter behov. Ved å legge ut lydprogrammer på elevenes domene kunne alle være lydinkludert selv om vi ikke fikk være pålogget nettet.
2. Skriftlig tekstinkludering. Bruk av blogger i undervisningen gjør tekstskaping lystbetont og lettere for mange elever. Bruk av hyperlenker gjør at de kan velge å undersøke begreper nærmere. Jeg har erfart at bruk av lenker settes med forsiktighet. De skal føre til økt forståelse, ikke til at elevene går seg bort i rommet.
3. Muntlig tekstinkludering. Ved bruk av Photostory i undervisningen kunne elevene gjøre ferdig en presentasjon alene eller sammen med en veileder eller spesialpedagog. Presentasjonen kunne spilles av for lærer eller klassen gjentatte ganger med eller uten eleven tilstede. Nettopp denne muligheten betyr at eleven, som har hemninger i forhold til presentasjoner, klarer å prestere en muntlig presentasjon uten de problemene som normalt pleder å være tilstede.
4. Læringsstrategier. Bruk av ulike tankekart som MindOMO og Bubbel.us i undervisningen gjør at elevene lettere kan strukture innholdet i det de skal lære og få oversikt over læringsstoffet.

Nye utfordringer 2008/2009

Mine elever på videregående mener at de hovedsakelig tilegner seg digital kompetanse utenfor skolen. Nye kull med elever fra ungdomsskolen ser også ut til å ha bedre og bedre digital kompetanse. Hvordan kan vi lærere i videregående skole kan møte dette?

Læringssyn og kunnskapssyn har sammenheng med den tradisjonen og kulturen vi lærere har utdannet oss og virket i. Den er også avhengig av de redskapene vi har hatt til rådighet. Et sosiokulturelt læringssyn kan forenes med digital kompetanse, men hva legger vi lærere i et slikt læringssyn. Forstår vi hvordan elevene våre lærer i dag? Kan innføring av digitale læremidler gjøre at vi endrer vårt syn på læring?