Digital inkludering

Jeg ser at fokus på digital inkludering har fått økt aktualitet. Jeg har erfart at mine små skritt ved bruk av digitale verktøy betyr mye for mine elever og fører til økt inkludering i undervisningen.
1. Lydinkludering. Bruk av lydprogrammet Audacity og ITL 3.3 i undervisningen betydde at jeg kunne lage undervisningsopplegget mitt med lyd og legge det ut slik at alle kunne høre teksten etter behov. Ved å legge ut lydprogrammer på elevenes domene kunne alle være lydinkludert selv om vi ikke fikk være pålogget nettet.
2. Skriftlig tekstinkludering. Bruk av blogger i undervisningen gjør tekstskaping lystbetont og lettere for mange elever. Bruk av hyperlenker gjør at de kan velge å undersøke begreper nærmere. Jeg har erfart at bruk av lenker settes med forsiktighet. De skal føre til økt forståelse, ikke til at elevene går seg bort i rommet.
3. Muntlig tekstinkludering. Ved bruk av Photostory i undervisningen kunne elevene gjøre ferdig en presentasjon alene eller sammen med en veileder eller spesialpedagog. Presentasjonen kunne spilles av for lærer eller klassen gjentatte ganger med eller uten eleven tilstede. Nettopp denne muligheten betyr at eleven, som har hemninger i forhold til presentasjoner, klarer å prestere en muntlig presentasjon uten de problemene som normalt pleder å være tilstede.
4. Læringsstrategier. Bruk av ulike tankekart som MindOMO og Bubbel.us i undervisningen gjør at elevene lettere kan strukture innholdet i det de skal lære og få oversikt over læringsstoffet.

Nye utfordringer 2008/2009

Mine elever på videregående mener at de hovedsakelig tilegner seg digital kompetanse utenfor skolen. Nye kull med elever fra ungdomsskolen ser også ut til å ha bedre og bedre digital kompetanse. Hvordan kan vi lærere i videregående skole kan møte dette?

Læringssyn og kunnskapssyn har sammenheng med den tradisjonen og kulturen vi lærere har utdannet oss og virket i. Den er også avhengig av de redskapene vi har hatt til rådighet. Et sosiokulturelt læringssyn kan forenes med digital kompetanse, men hva legger vi lærere i et slikt læringssyn. Forstår vi hvordan elevene våre lærer i dag? Kan innføring av digitale læremidler gjøre at vi endrer vårt syn på læring?

Skal jeg fortsette blogge 2008/2009?

Jeg har nå blogget et skoleår og har gjort noen erfaringer rundt utprøving av IKT i videregående skole. Hva egentlig vitsen og skal jeg fortsette ett år til?

Jeg trives faktisk godt med bruk av blogg. Jeg opplever å få sortert tankene mine og bloggen har fungerert godt som en dagbok eller altså weblogg. Det jeg forsatt kanskje er litt ukomfortabel med er at jeg har lagt ut denne bloggen slik at den er synlig for alle andre. Det gjør at jeg må anonymisere hvis jeg reflekterer over elever pga. loven om personopplysninger. Jeg opplever at dette begrenser refleksjonen noe, men kan også gjøre at jeg skjerper meg rundt det som er essensielt, nemlig pedagogikken.

Det å være synlig åpner for mer deltakelse på nettet. Det gir muligheter for å utveksle tanker og meninger. Likevel ser det ikke ut til at det er så mange som skriver i hverandres blogger innen pedagogikk. Kanskje dette skyldes tidspress eller rett og slett litt sjenanse? For det kan nok se ut til at noen pedagoger besøker hverandres blogger, men er tilbakeholdne med å legge igjen spor. Det kan tyde på at vi trenger impulser fra andre, men er forsiktige med å legge oss ut på nett. Kulturen for deling kan kanskje bli tøff å gjennomføre.

Med Kunnskapsløftet KL06 har vi lærere så absolutt behov for å utveksle tanker rundt denne planen. Vi lurer på hvordan den blir forstått og praktisert rundt omkring på de ulike skoler. Nettopp dette skulle være grunn nok til å skrive om hvordan vi forstår den nye læreplanen og hvordan vi praktiserer den. Flere nettverk, som blandt annet Pedagagogisk nettverk, har blitt opprettet nettopp for å drøfte dette, og arbeidet pågår. Kanskje vil det bli nettopp dette som vil være så unikt for innføringen av KL06? Den digitale utvikling av en felles forståelse for den nye læreplanen?

Uansett er læreplanen unik i seg selv fordi den setter fokus på den 5. grunnleggende ferdighet, nemlig digital kompetanse, og kanskje kan dette sees på som et krampeforsøk på å trekke en kompetanse som i stor grad til nå har blitt utviklet utenfor skolen, inn under skoletaket. Hvorvidt vi kan lykkes med dette står det igjen å se. Jeg tenker at jeg uansett fortsetter å blogge, så vil tiden vise hva dette kan bli til.

Peter Senge om motivasjon og læring

"De organisasjoner som skal lykkes i fremtiden, må være organisasjoner som oppdager hvordan de skal vekke til live menneskers motivasjon og fremme deres evne til å lære på alle nivå i organisasjonen" (Senge 99:10).