Blogging kontra bruk av It´s learning

Jeg har ikke gått i gang med å bruke blogging i norsktimene dette året. Men jeg har vurderer å gjøre det. Et problem ved å arbeide med blogging var at dette ble nokså løsrevet fra det som skjedde på ITL. Jeg bruker mappevurdering og alle arbeidene som skjer på ITL blir registrert i mappen. Blogging foregår litt utenfor dette systemet, og som et refleksjonsnotat. Jeg må gi det en eller flere karkaterer for at elevene skal finne noen vits i å bruke dette. Jeg har ikke helt funnet et brukbart system for hvordan jeg skal gjøre dette enda.

Prosjektgruppe om digitale verktøy i skolen

Denne høsten har vi fått ny rektor ved min skole. Han ønsker økt satsing på forsknings- og utviklingsarbeid og som et resultat skal vi noen torsdagsøkter framover arbeide i grupper med ulike temaer. Den prosjektgruppen jeg er i skal ta for seg digitale verktøy i undervisningen ved min skole. Vi har startet med blogging og skal se på hvordan vi kan bruke blogg i undervisningen.

Inkluderende klasseromsundervisningen med IKT

Hvordan kan vi utnytte IKT i klasseromsundervisningen for å inkludere alle elevene i klassen? Jeg vil bruke bloggen min til gradvis å skrive inn de erfaringer jeg har gjort dette året.

Noe av det første jeg erfarte er at skal timen være inkluderende så er det viktig at alle elevene vet hva de går til og hva de kan forvente. Siden vi bruker It`s learning som læringsplattform, legger jeg undervisningsopplegg ut alt på oppslagstavla i så god tid som mulig med lenker til læringsressurser og annet. Jeg har imidlertid erfart at informasjon må være mer synlig enn på oppslagstavla for selve faget. Her går elevene sjelden inn uten at de blir invitert. Det jeg kan gjøre er å sende en mail med en lenke til siden, men jeg tror også det er viktig at jeg legger en beskjed ut på hovedsiden med lenke til norsksiden min. Det aller beste er å sende en SMS. Det trenger jeg ikke gjøre til alle, men gjør det til de som jeg vet kan trenge en påmnnelse. Jeg ønsker imidlertid ikke å gjøre noen forskjell, alle burde få beskjeden likt, men det blir for mange SMSer å sende for å lykkes med dette.

Digital inkludering

Jeg ser at fokus på digital inkludering har fått økt aktualitet. Jeg har erfart at mine små skritt ved bruk av digitale verktøy betyr mye for mine elever og fører til økt inkludering i undervisningen.
1. Lydinkludering. Bruk av lydprogrammet Audacity og ITL 3.3 i undervisningen betydde at jeg kunne lage undervisningsopplegget mitt med lyd og legge det ut slik at alle kunne høre teksten etter behov. Ved å legge ut lydprogrammer på elevenes domene kunne alle være lydinkludert selv om vi ikke fikk være pålogget nettet.
2. Skriftlig tekstinkludering. Bruk av blogger i undervisningen gjør tekstskaping lystbetont og lettere for mange elever. Bruk av hyperlenker gjør at de kan velge å undersøke begreper nærmere. Jeg har erfart at bruk av lenker settes med forsiktighet. De skal føre til økt forståelse, ikke til at elevene går seg bort i rommet.
3. Muntlig tekstinkludering. Ved bruk av Photostory i undervisningen kunne elevene gjøre ferdig en presentasjon alene eller sammen med en veileder eller spesialpedagog. Presentasjonen kunne spilles av for lærer eller klassen gjentatte ganger med eller uten eleven tilstede. Nettopp denne muligheten betyr at eleven, som har hemninger i forhold til presentasjoner, klarer å prestere en muntlig presentasjon uten de problemene som normalt pleder å være tilstede.
4. Læringsstrategier. Bruk av ulike tankekart som MindOMO og Bubbel.us i undervisningen gjør at elevene lettere kan strukture innholdet i det de skal lære og få oversikt over læringsstoffet.

Nye utfordringer 2008/2009

Mine elever på videregående mener at de hovedsakelig tilegner seg digital kompetanse utenfor skolen. Nye kull med elever fra ungdomsskolen ser også ut til å ha bedre og bedre digital kompetanse. Hvordan kan vi lærere i videregående skole kan møte dette?

Læringssyn og kunnskapssyn har sammenheng med den tradisjonen og kulturen vi lærere har utdannet oss og virket i. Den er også avhengig av de redskapene vi har hatt til rådighet. Et sosiokulturelt læringssyn kan forenes med digital kompetanse, men hva legger vi lærere i et slikt læringssyn. Forstår vi hvordan elevene våre lærer i dag? Kan innføring av digitale læremidler gjøre at vi endrer vårt syn på læring?

Skal jeg fortsette blogge 2008/2009?

Jeg har nå blogget et skoleår og har gjort noen erfaringer rundt utprøving av IKT i videregående skole. Hva egentlig vitsen og skal jeg fortsette ett år til?

Jeg trives faktisk godt med bruk av blogg. Jeg opplever å få sortert tankene mine og bloggen har fungerert godt som en dagbok eller altså weblogg. Det jeg forsatt kanskje er litt ukomfortabel med er at jeg har lagt ut denne bloggen slik at den er synlig for alle andre. Det gjør at jeg må anonymisere hvis jeg reflekterer over elever pga. loven om personopplysninger. Jeg opplever at dette begrenser refleksjonen noe, men kan også gjøre at jeg skjerper meg rundt det som er essensielt, nemlig pedagogikken.

Det å være synlig åpner for mer deltakelse på nettet. Det gir muligheter for å utveksle tanker og meninger. Likevel ser det ikke ut til at det er så mange som skriver i hverandres blogger innen pedagogikk. Kanskje dette skyldes tidspress eller rett og slett litt sjenanse? For det kan nok se ut til at noen pedagoger besøker hverandres blogger, men er tilbakeholdne med å legge igjen spor. Det kan tyde på at vi trenger impulser fra andre, men er forsiktige med å legge oss ut på nett. Kulturen for deling kan kanskje bli tøff å gjennomføre.

Med Kunnskapsløftet KL06 har vi lærere så absolutt behov for å utveksle tanker rundt denne planen. Vi lurer på hvordan den blir forstått og praktisert rundt omkring på de ulike skoler. Nettopp dette skulle være grunn nok til å skrive om hvordan vi forstår den nye læreplanen og hvordan vi praktiserer den. Flere nettverk, som blandt annet Pedagagogisk nettverk, har blitt opprettet nettopp for å drøfte dette, og arbeidet pågår. Kanskje vil det bli nettopp dette som vil være så unikt for innføringen av KL06? Den digitale utvikling av en felles forståelse for den nye læreplanen?

Uansett er læreplanen unik i seg selv fordi den setter fokus på den 5. grunnleggende ferdighet, nemlig digital kompetanse, og kanskje kan dette sees på som et krampeforsøk på å trekke en kompetanse som i stor grad til nå har blitt utviklet utenfor skolen, inn under skoletaket. Hvorvidt vi kan lykkes med dette står det igjen å se. Jeg tenker at jeg uansett fortsetter å blogge, så vil tiden vise hva dette kan bli til.

Peter Senge om motivasjon og læring

"De organisasjoner som skal lykkes i fremtiden, må være organisasjoner som oppdager hvordan de skal vekke til live menneskers motivasjon og fremme deres evne til å lære på alle nivå i organisasjonen" (Senge 99:10).

Dilemmaer i skolen

Et av dilemmaene i skolen i dag er at elevene møter ulike krav til IKT-ferdigheter i skolen enn de gjør i samfunnet når de er ferdig utdannede. Mange elever er istand til å skaffe seg nødvendig ferdighet utenfor skolen, slik at de har en solid kompetanse når de skal begynne i jobb. Andre faller utenfor fordi de ikke har klart å skaffe seg denne kompetansen.

Svikter skolen når det gjelder å skaffe elevene nødvendig IKT-kompetanse? Får skolen mindre relevans for elevene, blir den mindre viktig og vil dette påvirke motivasjonen og øke drop-outs?

I min FOU-oppgave "Bare litt" var flere elever på linjen for Medier og kommunikasjon borte fra undervisningen på skolen fordi de hadde startet et eget firma og var mest interessert i drive med dette. De oppfattet det som skjedde i timene for lite matnyttig i forhold til det de ønsket å drive med i jobbsammenheng.

Oppgave om dilemmaer i skolen.

Nettmøte med Centra lørdag

Igjen fikk vi prøvd ut Centra til en forelesning. Nå synes jeg at vi behersket dette verktøyet bedre. Det var lettere å konsentrere seg om teorien vi arbeidet med og ikke de ulike knappene her. Vi gikk igjennom oppgavene vi hadde skrevet og gjøre en oppgave/diskusjon rundt profesjonelle læringsfellesskap.

Nytt nettmøte på Centra

Denne weekenden hadde vi fått tilbud om ekstrasameling som forberedelse til siste IKT-eksamen AVIK 6400. Av ulike praktiske grunner ble denne samlingen på Centra. Jeg synes det var fint å kunne utnytte muligheten til å bli ytterligere kjent med dette. Vi fortsatte med Senge og hans "The Fifth Diciplines". Forholdet mellom skolen og yrkeslivet ble tatt opp og vi skal gjøre en analyse av dilemmaene i utdanningen som oppgave til samlingen i morgen.

Har jeg et verdigrunnlag for min undervisning?

I forbindelse med innovasjon i skolen kommer våre holdninger og

Paolo Freires bok De undertryktes pedagogikk. Paolo Friere. Jeg tenker at den også har relevans for dette studiet

Marc Prensky

Jeg tenker det er viktig å minne meg selv om at barn og ungdom er kompetente til å ivareta egen læring. Marc Prensky peker på IKT og videogames som viktige måter å lære på som ikke blir tatt på alvor i skolen.

Fullan kontra Kolb

Når ulike nivåer påvirker hverandre kan det være vanskelig å påpeke hvor det hele har begynt. Da kan det kanskje også være nyttig å se på hvordan en erfaringssirkel kan fremme læring i grupper (Kolb 1984). Hvordan kan dette, at noe positivt skjer i en liten læringsgruppe, påvirke hele maskineriet på ulike plan i skolen? (Fullan, M (1991): The New Meaning of Educational Change. London. Teachers College Press.

Peter Senges "The fifth disiplin"

Det som jeg synes er spennende med Peter Senge, er at han bryter med noen av våre tradisjonelle oppfatninger om hva god ledelse er. Jeg tenker at god ledelse ikke viser seg ikke i form av en karismatisk og autoritær leder, men derimot i form av en dynamisk organisasjon som har en felles visjon. Jeg tenker også at vi ikke alltid er oss bevisst våre grunnleggende antakelser, forestillinger og verdier, det Senge kaller våre mentale modeller. Disse kan ha mye med kulturen i en organisasjon å gjøre, god eller dårlig. Først når vi ser for oss og deler våre idealer, tanker og drømmer, kan vi nå frem til en felles visjon. Jeg forstår det slik at det er denne veien mot dette å åpne opp for andres meninger og dele våre egne, som Senge kaller for "de fem disipliner" (The fifth disiplin). Kanskje jeg oppfatter dette noe forenklet?

De fem disiplinene (Wikipedia) er: Personlig mestring, mentale modeller, felles visjon, gruppelæring og systemtenking som den femte disiplinen. Alle disiplinene skal utvikles parallelt, men det er den femte som griper inn i alle de andre komponentene og kan utvikle dynamikken i en organisajon.

Centra, første erfaringer

Centra byr på mange muligheter og jeg ble imponert over hvordan vi kan nærme oss kommunikasjonen som skjer i virkelige foredrag og møter på flere måter. For det første kan møtet foregå i nåtid, flere deltagere kan være tilstede samtidig. Dernest har vi mulighet til å se, vurdere og kommentere en visuell presentasjon. Vi har også mulighet til å påvirke presentasjonen og til og med skape den i fellesskap fordi vi har mulighet til å skrive inn i denne. Dette har vi også mulighet til å save. Deltagere kan også diskutere enkeltpunkter seg i mellom ved å gå i separate læringsrom, men her fant vi ikke ut hvordan vi skulle save det vi gjorde her, hvis det i det hele tatt var muligheter for dette.

Jeg ble opptatt av teknikken og mulighetene i Centra, og fumlet utprøvende rundt omkring på siden. Det var visst flere andre som også gjorde dette, så jeg er redd for at det ikke ble så konstruktive diskusjoner rundt Senges utmerkede ledelsesteorier i en lærende organisajon som det kunne blitt i en gruppediskusjon i virkeligheten fjes mot fjes. I alle fall ikke på dette stadiet. Jeg tror nok at hvis jeg kan venne meg til Centra, så burde det å kunne sitte for seg selv på denne måten, men samtidig i fellesskap med andre, egentlig være et utmerket grunnlag for optimal konsentrasjon omkring læringstemaet. Jeg kommuniserer med tekst, stemme og tanker, ikke med fysisk tilstedeværelse, altså ikke kroppsspråk. Det siste føler jeg er viktig i bekreftelsen av å være forstått, men det påvirker jo også konsentrasjonen. Det kunne vært fint å gjøre flere erfaringer over litt tid med dette programmet.

Nettmøte med Centra

I går holdt Trond et interaktivt nettforedrag om lærende organisasjoner med oss i AVIK6400-gruppen. Han hadde delt gruppen vår i to, slik at vi ikke var for mange av gangen, ca. 8 stk. Vi brukte Centra som foredrags- og møteverktøy. I foredraget til Trond sto Peter Senge med The fifth disiplin sentralt. Men også tanker fra Michael Fullans systemteori ble trukket noe inn.

Lydfiler for å trene inn en muntlig framføring

Jeg har har nå oppdaget at lydprogrammer også kan hjelpe elever som sliter med muntlige framføringer. Jeg hadde nettopp spesialundervisning med en elev som gruet seg veldig til nettopp en muntlig framføring. Vi lastet ned Audicity lydprogram, som er et gratisprogram. Det finnnes andre programmer, men jeg har positive erfaringer med dette. Eleven leste inn teksten hun skulle framføre. Dernest lyttet hun til sin egen stemme og hadde på denne måten et grunnlag for å korrigere det hun hørte. Hun leste altfor fort, gjentok opp og rettet opp det hun sa hele tide. I tilegg bruket hun ordet "liksom" veldig ofte og sa mye "æhh". Dette var hun ikke klar over, og nå hørte hun det selv og ønsket å rette dette opp. Hun leste inn teksten gjentatte ganger. For hver gang kunne hun spille det av og rette opp det hun mislikte ved det hun sa. Etterhvert fant hun ut at hun kunne redigere prorammet slik at hun fikk en god innspilling, som hun kunne arbeide videre med.

Opprydding i bloggen min

Det har etterhvert hopt seg opp med mange ulike taggetitler i bloggen min. Jeg nærmer meg 100 innlegg og det ser veldig rotete og uoversiktlig ut her nå. Jeg må forsøke å rydde litt opp og få alt litt tydligere fram i bloggen. Jeg har på noen innlegg innimellom brukt tall foran taggene min. Nå ser jeg at andre også bruker dette med hell. Kanskje dette er en fin måte å rydde innleggene på?

17. mai forberedelser

Vi nærmer oss 17. mai og det er endel ting som skal forberedes. Denne dagen blir hektisk på privatfronten for jeg skal stå og selge kaffe, kaker, pølser, is og brus i skolegården. I den anledningen har jeg nå laget en plakat for å fortelle hva hva ting koster. Og jeg benyttet anledningen til å bruke Adobe Indesign, som jeg faktisk aldri har brukt før. Jeg lot meg forføre til å bruke disse softede skyggene som jeg kunne legge til mitt nasjonalnaivistiske dekor, slik at det "løftet seg" litt fra bunnen. Jada, dette er enveiskommunikasjon som så mye annet reklamemateriell er. Men i følge kommunikasjonsmodellen kan det faktisk føre til tilbakemelding i form av respons. Og med den responsen som vi pleier å få, nemlig et bra salg, så sponses det alskens kuturutflukter og annet som kommer elevene tilgode. Dette er ikke interaktivt, men det kommuniserer godt nok. Reaksjonene er både umiddelbare og impulsive. Pølser, kaker og is pleier å gå raskt unna.

Lydfiler brukt ved heldagsprøve, ferske erfaringer

I dag har vi hatt heldagsprøve hvor all tekst ble lagt ut som lydfiler på elevens brukerområde. Dette var virkelig spennede. Og det så ut til å fungere veldig bra. Veldig mange elever hadde med seg hodetelefoner. Dette var de blitt oppfordret til å ta med. Jeg hadde noen i reserve for de som hadde glemt. Det jeg observerte var at mange lyttet til lydfilene til lyrikkoppgaven. Det var 2 sangtekster, Fritt vilt av Klovner i kamp (en rapp) og Hjernen er alene av Lars Lillo-Stenberg. Jeg hørte med noen av elevene etterpå, og de sa at selv om de ikke skrev lyrikkoppgaven, så likte de å ha musikk på øret mens de skrev. De konsentrerte seg bedre da. Men det ble litt ensformig med bare to låter å velge i. Dette forteller meg at vi burde ha nettopp et utvalg musikk liggende på dette området, slik at elevene kan få dette tilbudet. Jeg vet jo godt at elever med konsentrasjonsvansker som bl.a. ADHD vil konsentrere seg bedre med musikk.

Men nettopp ved å kunne legge dette ut til alle kan vi unngå den stigmatiseringen det er at noen kan høre på musikk, mens andre ikke kan. Forøvrig så ble det jo kommentert av en kollega at selvfølgelig kan elevene fortsatt jukse selv om lydfilen ligger på skolen maskin. Ingen ser hvor ledningene til hodetelefonene egentlig går, - de kan være koblet til elevens iPod i lommen hans/hennes. Og dette kan jo da være selveste motargumentet med stor M, som velter alt rundt lydfiler ved eksamen.

Noe jeg imidlertid er ganske sikker på er at det var mange med lese- og skrivevansker som brukte flere av filene. Dette kunne jeg observere, og jeg hørte av et par stykker at dette var supert. De kunne høre filene i eget tempo, droppe det de ikke ville høre på og høre om igjen nettopp det de ville høre. For denne gjengen tror jeg at dette var et stort og inkluderende skritt i riktig retning.

Jeg skal lage en liten undersøkelse til elevene på Its learning. Det jeg ønsker å finne ut er hvor mange som benyttet seg av lydfilene, hva de synes om dem og om de ønsker at vi skal fortsette å legge ut slike filer.

Lydfiler ved heldagsprøve

Jeg har nå lest inn all tekst til heldagsprøve i Audacity, som jeg har lagret i WAV-filer. Det var ganske mye og ble tunge filer. Disse skal legges ut på maskinene til elevene på heldagsprøve i morgen. Jeg er spent på hvordan dette vil gå. Denne dagen er det prøve uten hjelpemidler, derfor er Internett og ITL stengt av. Men lydfilene vil ligge på elevenes domene på "Min datamaskin". Hvis dette fungerer betyr det at jeg ikke vil trenge å ta ut elever som jeg skal lese for. Alle elevene vil ha alle lydfiler liggende. Dette ligger an til å bli en mer inkluderende heldagsprøve!

Planlegging av Open space-gathering innen IKT

Open space åpner for deltagermedvirkning, men faktisk også deltagerstyring. Jeg tror det kan være en god ide med en Open space-gathering innen IKT på skolen vår. Grunnen er at jeg ikke tror det er riktig å lage en powerpoint-presentasjon om IKT-bruk for deretter å bestemme at alle skal forsøke seg på bruk et bestemt program. Det kan være morsomt som et enkelttilfelle, - vi hadde dat faktisk veldig gøy når vi prøvde oss på Photo Story 3. Men jeg tror det vil fungere kun som et stunt og så bli lagt til side.

Hva er så fordelene med Open space?

• Alle lærerne kan komme med det de føler at de vil fokusere på innen IKT.


• Hva er viktig for deres fag?


• hvordan skal læreplanen forståes?


• Hvilke problemer sliker de med som ev. kunne vært løst med IKT

Disse og lignede enmer skrives opp å plakater som legges rundt omkring i rommet. Deltagerne går rundt og finner aktuelle problemstillinger som de har lyst til å arbeide med, eller som er aktuelle for dem. Deretter dannes det grupper rundt hver plakat. Disse gruppene forsøker deretter å arbeide videre med denne problemstillingen, og komme litt dypere tilbunns i den. Forslag til løsninger diskuteres også. Kanskje ligger løsningen på problemet et helt annet sted enn innført bruk av et enkelt program.

Det skal være lov for deltagere å bytte gruppe når de ikke føler at det er mer å hente der de er. På den måten vil det bli deltagerskifte innimellom, og det kan endre tema og muligens gjøre gruppene mer dynamiske i og med at det blir tilført nytt "blod" innimellom.

Audacity

Jeg prøver nå ut Audacity, som er en lydfil. Tanken er at jeg skal bruke den under norsktentamen til neste uke. Jeg legger lydfilene inn på PCene slik at elevene kan spille de av. Oppgavene i norsk har ofte lengre tekstvedlegg og dersom jeg får dette til å fungere har jeg løst mange problemer:

• Jeg unngår å stigmatisere de elevene som har spesialundervisning ved at de må følge med meg ut på et eget rom for å få oppgavene opplest.


• Alle elevene vil får tilgang på filen og alle som vil kan få lest opp oppgaven. Ikke bare elever med spesialundervisning.


• Elevene kan få teksten opplest så mange ganger de vil, det er bare å spille den om og om igjen.

Spesialundervisning

I dag viste jeg en elev hvordan hun kunne levere en muntlig oppgave ved bruk av Photo Story 3. Jeg opplever at elever synes det er morsomt å prøve ut dette programmet, det har et godt brukergrensesnitt og resultatet blir en lett en flott presentasjon. For denne eleven, som er endel syk, løser denne måten å bruke programmet på flere problemer. Hun kan gjøre alt ferdig hjemme og sende innleveringen på mail til læreren. På denne måten kan elevens presentasjon vises samtidig med de andres presentasjoner selv om eleven ikke er tilstede selv.

Oppgaven som eleven laget var en bokpresentasjon. Egnede illustrasjoner, som kan lastes ned fra Google, Flickr eller andre billedarkiver, ble lastet ned på harddisken og senere lagt inn i Photo Story. Tekst ble lagt til og utfyllende kommentarer lest inn av eleven. Tilslutt ble bakgrunnsmusikk lagt til. Resultatet ble veldig bra.

Eleven lurte litt på om det var lov å levere oppgaven på denne måten. I Kunnskapsløftet er nettopp sammensatte tekster ett av hovedmålene i norsk, og på denne måten blir oppgaven fullstendig dokumenterbar og kan spilles om igjen når karakteren skal settes. På denne måten kan den også vurderes av flere lærere, hvis det skulle være tvil om karakteren.

Som tidligere nevnt var det nettopp dokumenterbare muntlige filer lærebokforfatter Liv Marit Aksnes oppfordret oss til å bruke ved muntlighet i norskfaget på Gyldendal-seminaret i våres.

Open space

Kreativitet på dagsordenen. Hvordan kan vi bruke Open Space-metoden ved IKT-innovasjonen i skolen? Og hvorfor kan det være lurt å ta i bruk nettopp denne metoden ved større møter når beslutninger skal taes?

Eksempler på erfaringer: YouTube reportage fra Lifs Innovationsdag, tirsdag 29. januar

Flotte lyrikkbesvarelser i sammensatte tekster

I dag hadde vi presentasjon av lyrikk på 1. trinn. Elevene skulle lese inn et valgt dikt, visualisere dette, sette inn tekst og gjerne sette til musikk. Deretter skulle de presentere forfatter og analysere diktet. Vi hadde noen fantastiske framvisninger som imponerte både teknisk og faglig. Jeg stiller meg spørsmålet om hvordan jeg skal vurdere disse besvarelsene. Selv om jeg hadde vurderingskriterier og et vurderingsskjema synes jeg ikke dette ble så lett.

Bruk av hypertekst

Jeg tar med litt mer rundt bruk av hypertekst siden det var fokus på dette på siste samling.

1. Ved riktig pedagogisk bruk av hypertekst kan elevene:
3. Ved lesing:
4. - Styre teksten dit de selv finner noe av interesse.
5. - Slå opp begreper de ikke forstår. Dette forutsetter at lenken fører til en god forklaring.
6. - Få en variert lesing

-Få muligheter til å finne ulikt stoff med forskjellig vanskelighetsgrad. Forutsetter at det er lagt opp stoff med differensiert vanskelighetsgrad.

Ved skriving (de lager hyperteksene sine selv)

- lettere systematisere det de skal skrive
- det kan være fordeler ved kun å skrive korte innlegg
- skrivingen kan bli mer lystbetont fordi det ser bra ut med en gang
- fin layout. Teksten vil hele tiden se ryddig ut.

Gruppeoppgavene

De to refleksjonsnotatene som er levert tidligere viser refleksjoner over samarbeidet i gruppen vår. Vi har hatt nettmøter hver onsdag. Begrepsavklaringer. Forsøk på samarbeid.

Oppsummerende del

En sammenfatning av prosessen. Hva har jeg lært av dette? Ny forståelse? Hva ser jeg for meg at vi bør gjøre i framtiden? Det mest vellykkede var workshoppene. Her var det ingen belæring. Alle var mer eller mindre likestilte, noe som førte til en hyggelig stemning. Dessuten var det sosialt og morsomt å se hva de forskjellige kom fram til.

Reflekterende del

Kritisk refleksjon og vurdering av mine beskrivelser av hva vi har gjort.
Hvorfor vurderer jeg prosessen eller deler av denne prossessen med innovasjon som viktig i skolen?
Hvordan forstår jeg det som har skjedd? Kausalitetsspørsmålet.
Hvordan ble innovasjonsprosessen eller deler av den gjennomført og tenkt løst?
Ser jeg noen andre alternativer dette kunne vært løst på?

Beskrivende del

Hva har vi gjort?

Min individuelle oppgave

Min individulle oppgave har jeg lagt ut som et eget nettsted på Google docs. Jeg har plukket ut deler og flettet det inn i mitt refleksjonsnotat.

Refleksjonsnotat 3

Refleksjonsnotat AVIK 6400. Jeg har lagt denne ut på en docs-fil og håper jeg klarer å sortere innholdet i denne bloggen nok til å dra nytte av den. Jeg har skrevet såpass mange innlegg at jeg ikke har helt oversikt over de. Bloggen har også sprikt en god del med hensyn til problemstilling. I bunn og grunn opplever jeg å ha gjort tiltak for å lykkes med en inkluderende skole. Og det har jeg faktisk sett noen hyggelige resultater av.

"Min kompetanse i henhold til fagplanen". Hva betyr dette? Hvordan har vi tolket begrepene etter som studiet har utviklet seg? Begrepsavklaringer og begrepsutviklinger har vært en rød tråd gjennom dette studiet i anvendt IKT. Her viser de første forsøkene på begrepsavklaringer at det å slå opp i en ordbok ikke er nok til å få full forståelse eller avklaring. Ved å gjøre ting i praksis, dvs. integrere studiet i praksisen vår, får begrepene nye betydninger. Likeledes har gjennomgående diskusjoner rundt begrepene i dette studiet, gitt de en sosiokulturell betydning, en slags gruppeforståelse parallelt med en individuell forståelse. Ble vi klokere av dette? Ja, så avgjort. Begrepene fikk mer substans ettersom studiet utviklet seg. Jeg legger for eksempel noe nytt og utvidet i begrepet brukergrensesnitt. Nå har jeg smakt på ordet fra ulike kanter og tørr å integrere dette i mitt vokabulær. Dette programmet har et godt brukergrensesnitt uttrykker jeg for eksempel om Photo Story når vi hadde workshop. Programmet er lett og intuitivt å ta i bruk.

Fine besvarelser i sammensatte tekster

I dag fikk jeg inn noen virkelig gode besvarelser om "Språk og kultur" i norskfaget. Oppgaven skulle handle om importord og besvarelsen skulle være en sammensatt tekst. Jeg ville ikke ha en engangshappening som skjedde der og da, slik de fleste muntlige presentasjoner er. I denne oppgaven ville jeg at de skulle lese inn teksten muntlig, sammen med ev. musikk, bilder og typografi. Oppgaven skulle med andre ord være dokumenterbar på den måten at den skulle kunne kjøres gjentatte ganger. Dette er i tråd med Liv Marit Aksnes sin forståelse av muntlighet i norskfaget i Kunnskapsløftet, og den forelesningen som hun holdt på Gardermoen i april (link inn).

Elevene bekreftet at de hadde likt oppgaven veldig godt, og opplevde at de lærte mye faglig av dette. De mente dette skyldes at den var såpass fri, de eneste begrensningene var målene innen "Språk og kultur" i fagplanen i norsk.

Bruk av hypertekst

Jeg følger opp Bentes diskusjon rundt bruk av hypertekst med følgende kommentar: At eleven styrer sin egen læring ved å velge selv hvilke lenker hun vil følge, kan gi differensiert læring. Jeg erfarer i praksis at lenken fører eleven til noe hun er interessert i. Det kan både være positivt og negativt. Det positive kan være at hun lærer mer om det hun er interessert i, det negative er at dette som oftest er helt utenfor fagplanen.

Kommunikasjonsmodellen

Dette er den kommunikasjonsmodellen ( ill. kommer) som har vært mest brukt, spesielt innen markedsføring. Modellen viser en linejær forståelse av kommunikasjon som i dag er litt omstritt. Sett ut i fra et sosiokulturelt perspekstiv vil modellen se litt annerledes og kompleks ut. Jeg skal førsøke å lage en illustrasjon av denne modellen også.

Kausalitet igjen

Jeg har slitt litt for å få inn riktig format fra Illustrator inn i bloggen min. Frodi jpg-formatet ikke ligger i dette programmet, har jeg nå gått via Photoshop. Håper nå på at dette og andre illustrasjoner skal la seg importere.

Teori rundt Blogging

Hvorfor skal vi blogge i norskfaget, eller andre fag for så vidt? Av mange grunner som kommer her:

Elevblogger

Jeg har fått lov av disse elevene til å legge ut norskbloggene deres som eksempler. Her viser jeg derfor bloggen til Roadrunner og bloggen til en annen elev som ligger HER.

Digitalt workshop

Dette var kjempegøy og så ut til å være veldig vellykket. Avdelingene på skolen prøvde ut de to programmene Photostory og Audacity. Oppgaven var å lage et undervisningsopplegg hvor disse programmene kunne brukes. Jeg fløy som en strikkball rundt og hjalp til med nedlastningen og med å lage en "fotografihistorie". Det ble flere vellykkede prosjekter som vi gjennomgikk på slutten av dagen. Realistene laget noen med bruk av grafer, humanistene hadde koblet lyrikkopplesninger og bilder, men det morsomste var historien om oss selv og hvordan vi jobbet denne dagen.

Dette tror jeg er måten å få til noe innovativt på. Det er viktig å sette av tid hvor alle får prøvd det ut i praksis. På neste workshop skal jeg ta for meg blogging og jeg tenkte lærerne skal opprette blogger og kommentere hverandres innlegg. Dernest skal en elev, som jeg har i norsk, vise hvordan vi har brukt blogger i norskfaget. Hun skal også snakke litt om hvilket utbytte hun har av dette. Bloggen hennes ligger HER.

Nå er vi endelig igang!

Bilder i bloggen min

Jeg ser ikke ut til å lykkes med de bildene jeg legger inn i bloggen min. Hva skyldes dette? Her må jeg gjøre noe.

Lyrikkprosjekt med Photostory

Bente ber meg å legge inn et eksempel på bruk av Photostory. Jeg skal legge ved undervisningsopplegget også.

Jing må prøves igjen

Jeg fikk tips av Runar om å bruke Jing til skjerminstruksjoner en gang i vinter. Det fungerte imidlertid ikke dengangen. Nå ble jeg inspirert av Ole-Fredrik til å prøve igjen. Og nå tror jeg det ble iallefall "noe". Redigeringen ligger HER Jeg får prøve igjen senere for å se om dette kan bli bedre!

IKT-workshop på avdelingen

På torsdag skal vi ha IKT-workshop på humanistisk avdeling. Jeg skal presentere mitt prosjekt med blogging i norskfaget og tanken er at alle skal opprette en blogg for å prøve seg. Jeg håper på å få med meg en elev som kan presentere sin norskblogg og hva hun synes om prosjektet. I tillegg skal vi prøve ut bruk av Photostory og Audasity, og lage undervisningopplegg knyttet til dette. Dette ble utrolig kort forberedelsestid og jeg er litt redd for å komme her og komme her. Hva er det egentlig dette studiet har fått meg til å gjøre, tro?

Lydfil i Its learning

I nye Its learning 3.3 har det kommer lyd- og videomuligheter i alle dokumentvalg. Jeg ser for meg fine muligheter til å lese inn teksten på oppgaver og informasjon som jeg legger ut. Spesielt med tanke på dyslektikere er dette supert. Jeg har lykkes en gang med å lage en lydfil i et notat, men det ble med den ene filen. Mine forsøk siden har ikke lykkes. Jeg har gått inn på "Mine innstillinger" til høyre i ITL. Deretter gått inn på "Tilpass Its learning". Der finner jeg flere valg under teksteditor, men "Rich-text" er den editoren som gir best muligheter så langt for lydopptak.

Anvendt IKT

Jeg tar opp begrepet som Bente tygger på nå, nemlig anvendt IKT. Jeg tenker at det i begrepet anvendt IKT dreier seg om bruken av data på skolen. Dette i motsetning til f.eks. å lære seg programmering eller å lage hjemmesider. Da kan vi selvsagt lære mye om data, men ikke nødvendigvis noe om hvordan denne kunnskapen er tenkt anvendt eller brukt i praksis i skolen. Jeg tenker derfor at dette kurset har fått navnet sitt "Anvendt IKT" fordi det ikke nødvendigvis er programmering osv. vi lærere trenger å lære mest om innen IKT. Derimot kan vi trenge å bruke IKT, anvende IKT, i undervisningen med elevene for å stimulere og motivere til nettopp læring, som er sentralt i Kunnskapsløftet.

Personvern og IKT

Det første jeg gjorde når jeg tok i bruk blogging med elevene mine, var å se på nettvett. Jeg tenker at også for mine kollegaer, er dette viktig. Blogger har satt opp sine regler for personvern, Retningslinjer for bruk av Blogg, som også kan gi trygghet.

Gode instruksjoner i bruk av IKT

Nå har jeg gjort et nytt "framstøt" og vist fram de fine elevebloggene jeg har fått i norskfaget til kollegaene mine på lærerværelset. Reasjonene er veldig positive. De synes at dette ser veldig spennende og lærerikt ut. "Men", som en bemerket, "jeg tror ikke jeg kan ta noe sånt i bruk hvis jeg ikke får gode instruksjoner i hvordan jeg skal gjøre det". Hun forklarte meg at det hun hadde blitt vist av andre, så alltid veldig fristende ut. Likevel oppdaget hun at når hun skulle prøve det ut selv, var det vanskelig å ta i bruk fordi hun ikke hadde fått gode instruksjoner. I tillegg trengte hun oppfølging. Jeg lurer på om det kan være lurt å starte en liten IKT-gruppe sammen med en systemansvarlig. Vi har to unge lærlinger på skolen og jeg har alliert meg med en av de når det gjelder utprøving av spesialpedagogiske programmer fra Microdaisy. Jeg tenker at det må være en som er tilgjengelig hele dagen og kan hjelpe til når det butter.

Refleksjonsnotat 2

Da er det tid for å skrive refleksjonsnotat 2. Dette blir en videreføring av refleksjonsnotat 1, og jeg ser at det har noen nye små skritt i retning av innovasjonsarbeid.

Ressursbank
Dette utvikler seg videre, hvordan skal vi beholde ressursene våre?

Blogger
Hvordan kan vi nå målene i norskfaget ved bruk av blogger? Jeg ser at elevene trives enda bedre med å bruke blogger så langt. De opplever læring, rask respons osv. Faktisk er dette mye mer vellykket enn å bruke wiki. Kanskje det er lettere å ta i bruk? Kanskje trives jeg bedre med å bruke det selv også? Selv om det er vanskelig å treffe sjangeren. Fakta eller refleksjoner eller hva skal teksten brukes til?

Begrensninger?
I problemstillingen min har jeg begrense meg til kun å ta for meg den digitale biten. Hvordan kan jeg nå målene for digital bruk i norskfaget? Ved hjelp av blogger? Jeg har jobbet mye med vurdering. Jeg tenker at jeg må legge ut flere problemstillinger. Kanskje fordi det har blitt litt av hvert?

Hva skal vi bestemme oss for på vår skole?
Har vi noen formening om hvordan vi skal bruke digitalt verktøy i norskfaget?
Vi skal opprette en liten diskusjonsgruppe.

Målene i AVIK 6400. Etter anbefaling fra studieleder Trond, tar jeg for meg mål for mål og ser på min måloppnåelse. Hva står igjen?

Refleksjonsnotat 2

Paolo Freire

Den brasilianske pedagogen Paolo Freire sier i boken De undertryktes pedagogikk (1968) at skolen bør kunne gi elevene en utdannelse som gir dem den makten de trenger til til å påvirke og endre sin egen samtid. Jeg tenker at skolen i dag bør kunne gi elevene den nødvendige digitale ferdigheten for nettopp å kunne utføre dette.

Forbedringer fra 1. refleksjonsnotat

Hvordan kan jeg bruke IKT som driver i kunnskapsutvikling og samhandling med andre?

Ja, hvordan kan jeg få til dette? Her handler det om å utvikle digital kompetanse for både lærere og elever. Og jeg tenker at det kanskje er lærerne som trenger det mest. Vi har alle på gruppa satt oss litt inn i innovasjonsteori med boka Kjell Skogen og Mari-Anne Sørlie. Vi har sett på Kurt Levins feltkart over motstand mot forandring i et lærerkollegium på kopier som ble delt ut av Trond. Vi har også sett på modeller over hvordan innovasjon spres i sosiale nettverk, i et brukersystem (P-S-modellen) og i et forskningssystem (R-D-D-modellen). Jeg tenker at alle forskningsmodellene har påvirkning på oss og kan anvendes i ulike situasjoner i en lærende skole.

Hvordan kan jeg initiere og utvikle IKT-baserte kunnskapsnettverk?

Brødtekst? Dette er det 3. målet i læreplanen AVIK 6400.

Etiske og juridiske vurderinger knyttet til nettverksjobbing

Strategi for å nå mål 4 i læreplanen

Spredning i sosiale nettverk

Jeg kjenner at jeg gløder for blogging når jeg møter nye kollegaer. Jeg mener vi kan vinne mye når det gjelder motivasjon og skrivelyst hos våre elever. I går møtte jeg en veldig hyggelig, yngre navnesøster på Aschehougs "bløtkakepresentasjon". Jeg skravlet som vanlig i vei om bloggingens fortreffeligheter. Hun var veldig positiv og ville gjerne se både min og mine elevers blogger. Jeg synes ikke min blogg er særlig spennede, så jeg anbefalte andre blogger som jeg følger med på. Men kanskje jeg kan skjerpe meg for å få den bedre. Jeg må tenke litt igjennom hva som skal til for å gjøre denne bloggen litt mer spennede også for andre som driver med pedagogikk. Dette kan da være en av måtene jeg også er på å spre blogging og annen bruk av IKT i skolen?

Bløtkakepresentasjoner

Gyldendal og Aschehoug forlag konkurrerer igjen om å kapre lærebokbrukere. Nå står kampen om det 3. trinnet på videregående. Denne weekenden har jeg vært på 2 "bløtkakepresentasjoner" på en gang. Det har vært ganske varierende kvalitet på fordragene, men det beste er at jeg har møtt mange hyggelige norsklærere.

Videokonferanse i dag

Elearning. Fikk invitasjon på e-mail fra Learning com. v/George Simmens i forrige måned. Bruk av Elluminatate overføring. Innhold: Hvordan kan våre barn lære ved hjelp av IKT? Mer kommer..

Dugnad på nett

Igjen blir jeg inspirert av Bentes blogg. Når jeg svarer på hennes innlegg, kommer jeg på at dette vil jeg ha med i min blogg også:

Blogging er supert! Det gir skriveglede. Vi liker å bli sett. Og det gjelder kjente mennesker også. Hvilken merkelig dugnadsånd er det som gjør at også høyt betalte og skolerte mennesker deler sin erfaring med oss helt gratis? Bor det en liten person i oss alle som vil bli sett og anerkjent? Som vil vise alle hva de mener og lurer på hva andre mener om dem?
Er det slik at de gjennom bloggenskrivingen opplever å bli sett og få oppmerksomhet og respons. Enkelte blogger får jo masse respons også. Andres oppmerksomhet blir plutselig veldig viktig. Hvis skolert arbeid gjøres på dugnad og blir gratis tilgjengelig, er det da oppmerksomheten som vi vil komme til å måtte betale for?

I Aftenpostens debattinnlegg De vil kjøpe ditt blikk, skriver Berkeleystudent Magnus Nystrand om en ny økonomi "Blikkøkonomien". En interessant artikkel som jeg måtte reflektere over.

Datatilgjengelighet ved min skole

Etter å ha kommentert Bentes logg i et innlegg om bærbare PCer for elever ved både studieforberedende og yrkesfag, fant jeg ut at jeg også vil ha et lite innlegg om hvordan det er på min skole.

Jeg mener at bærbare PCer er tingen for alle elever ved videregående på alle linjer. Med bærbar PC har de mulighet til tilgjengelighet overalt, både på skolen og hjemme. Det at alle har bærbar PC vil i tillegg viske ut forskjellen mellom elever med tilpasset undervisning og andre. Vi laget et digert datalandskap ved vår skole for bare 3 år siden. Det går over 6 klasserom. Veggene er revet og 180 datamaskiner satt inn. Det var rådyrt og har rett og slett blitt en fiasko. Landskapene benyttes i dag av VG2-gruppene som ikke har bærbare maskiner, men til neste år skal absolutt alle studieforberedende grupper ha egne bærbare. Da er det bare Byggfag som vil bruke landskapet, de har enda ikke egne maskiner. Er spent på hva som nå vil skje med landskapet. Vi skal ansette ny rektor til høsten, hun/han får problemet i fanget!

Mellomlagring

Når jeg vurderer på nettet har jeg kommet til at selv om det er en funksjon i ITL som gjør at en kan unngå mellomlagring, så er dette lurt å gjøre. Jeg har mistet så altfor mange timer her. Noe har klikket og så har jeg mistet en ferdigrettet prøve. Det er dessuten ikke mulig å mellomlagre prøvene hvis elvene ikke har hatt tilgang til nettet, bare ITL. I tillegg har jeg opplevd litt for mye datatrøbbel som gjør at jeg nå saver, dobbeltsaver og mellomlagrer rettede prøver. Jeg stoler ikke blindt på ITL og har ikke overskudd av tid.

Tester

Jeg prøver igjen å se hva jeg får til.

Noe skjer på tankekartfronten

Nå har et par lærere til forsøkt å bruke tankekart i undervisningen her på skolen. Tankekart er lurt å bruke som læringsstrategi. Det er en fin måte å sortere lærestoffet på slik at det blir oversiktelig. Det kan brukes tematisk og kan med fordel også brukes til å få oversikten over læreplanmålene. Jeg har latt elevene jobbe med læreplanen i Markedsføring og ledelse. Jeg lot elevene velge mellom Bubles,som er et gratisprogram, Mindomo og Inspiration som kan lastes ned som prøveversjon for en kort periode. Bubles var veldig dårlig egnet til tunge tankekart. Der var Mindomo suverert. Inspiration var litt mer krevende å komme igang med. Det som fungerte best var Mindomo. Dette programmet gir deg 8 tankekart gratis som prøve før du må betale, men jeg regner med at det holder en stund for oss. Til enklere tankekart kan bubles brukes.

Hva synes elevene om blogging?

Jeg har ikke fått så mange tilbakemeldinger enda. Men jeg tar med denne kommentaren her.

Blogging i norskfaget

Noen elever ser ut til å trives med blogging i norskfaget. For meg som lærer er det veldig nyttig å se på bloggene etterpå. Hva var det elevene egentlig fikk med seg denne norsktimen? Her viser jeg til en fin elevblogg i norskfaget.

Bilder på nett

Picasa nettalbum ser ut til å være et bra sted å hente bilder. Jeg ser for meg at elevene kan velge bilder som kan illusrere teksten de har skrevet.
Svar til Bentes kommentar: Her kan vi legge ut egne bilder og lage egne nettalbum. Bildene merkes og ulke bilder av forskjellige fotografer, både proffe og amatører, kan vises etter tema som vist her under lysbildeframvisning.

Kausalitet i IKT innovasjonsarbeid

Vi arbeidet på forrige samling på AVIK med å se på årsak-virkning (kausalitet) i innovasjonsarbeidene våre. Jeg tenker at det er vanskelig å se kausale muligheter når vi arbeider med å innføre IKT ved skolene våre. For dette er jo litt vanskelig. Hva tenker jeg i forkant vil skje når jeg f. eks. begynner å bruke blogger aktivt i undervisningen. Kan jeg på forhånd vite at dette vil være udelt positivt og føre til læring? Eller er det som skjer så kaotisk at jeg ikke kan forutse noe som helst?

Blogging og valg av heading osv.

Når jeg velger ut hva som som skal være headinger og subtitler i en tekst gjør jeg prioriteringer. Hva er viktig og hva bør leseren se. Dette kan betegnes som en læringsstrategi, en måte å lese teksten på for å lære. Bruk av blogger gjør elevene mer bevisste på disse valgene. De må selv velge overskrift, ev. subtilteler, linker og tager.

Bruk av tankekart i undervisningen

Vi har nå kommet godt ut i 2. halvdel av undervisningsåret, og det er på tide å skaffe seg oversikt over hvilke mål som gjenstår i følge fagplanen i norsk. Jeg gjennomgikk fagplanen med alle gruppene jeg underviser i på starten av skoleåret og i noen grupper har jeg også sett litt på den etter jul. En smart måte å gjøre dette på er å bruke tankekart f.eks. MindOMO eller Bobbles som jeg har skrevet om tidligere. Vi starter tankekartet i midten med læreplanen i norsk og setter de 4 hovedområdene rundt. Ut i fra disse kommer så læreplanmålene, og her kan elevene plassere de oppgavene de har gjort for å nå disse målene. Dette vil være en fin måte å skaffe seg oversikt på.

Blogging i norsk er smart

Etter at jeg begynte å bruke blogger i undervisningen i januar, har det tatt litt tid før elevene forsto vitsen. Nå begynner tilbakemeldingene å komme. "Dette er gøy", "Jeg synes jeg lærer bedre når jeg må skrive om det", "Jeg får bedre oversikt over stoffet", "Jeg liker å systematisere stoffet mitt selv" og "Jeg husker bedre", er noen av tilbakemeldingene jeg har fått.

Blogging som læringsstrategi

Jeg har lest endel blogger i det siste og forsøkt å finne ut hvorfor folk blogger. Flere har skrevet noe om dette i innledningen til bloggene sine. Det som ser ut til å gå igjen er at dette er en måte å systematisere egen læring på. Blogging ser ut til å være en utmerket form for læringsstrategi.

Skjerpet problemstilling

På HIAK-samlingen i helga prøvde vi ut en måte å konstruere et sosialt tankekart på, hvor flere grupper bidrar med sine assosiasjoner. Vi tok for oss tenkelige problemer vi kunne støte på i forbindelse med vår IKT-innovasjon.
Dette skjerpet meg i forhold til problemstillingen min. Jeg tenker nå å snevre den ytterligere inn. "Hvordan kan bruk av blogger øke motivasjonen i norskfaget?"

Min problemstilling

Hvilke små skritt kan ledelsen, lærere og elever på min skole ta sammen for å bruke IKT mer aktivt i norskfaget?

Hvilke problemer kan jeg støte på her?

HVA ER ikt!
Hva er små skritt?
Hvilke lærere mener jeg?
Ta sammen, hvordan kan vi gjøre det, hva mener jeg?
Mer aktivt, hva mer! Hv ahar vi gjort, hva kan vi gjøre! i forhold til læreplanen!
Det er kanskje i norskfaget det er i norskfaget det er mest morsomt!
Hvilke elever snakker jeg om?

Arbeid med oppgaven

Vi tok utgangspunkt i et 4-delt kausalitetsskjema som Trond satte opp med utgangspunkt i teorier hos David Snowden, IBM og Bruce McKinsey. Skjemaet innehold 4 nivåer av kausaitetsrelasjoner.
Nivå 1: Klar kausal relasjon (opplagt for oss)
Nivå 2: Komplisert kausal relasjon (vi klarer å forstå dette i ettertid)
Nivå 3: Kompleks kausal relasjon
Nivå 4: Kaos

Vi trkk ut noen eksempler fra hverandres prksis

Fjernstyrt undervisning med IKT

Mens jeg har vært på seminar i dag, har elevene arbeidet med oppgaver. Ikke nødvendigvis på skolen, de har vært fri til å arbeide der de selv har ønsket det. Men en forutsetning har vært tilgjengelig datamaskin med nettilgang. Det betyr at noen elever har måttet komme på skolen, for ikke alle har datautstyr i orden hjemme.

Det er to grupper som har arbeidet på denne måten. Undervisningsopplegget og oppgavene har jeg tilrettlagt på ITL med tidsstyring, slik at jeg kan se hvem som har vært på nettet og arbeidet. De har også fått mulighet til å samarbeide om oppgavene via Facebook, blogger eller msn. Samarbeidet skulle være dokumenterbart. Noen av oppgavene har vært individuelle. Jeg er spent på hvordan det har gått, vi skal evaluere dette i de neste timene jeg har med elevene.

Hva kan gå galt i et innovasjonsarbeid?

Hva kan gå galt i et innovasjonsarbeid? Kan vi liste opp de risiki vi ser i prioritert rekkefølge ut fra grad av sannsynlighet for at risikohendelsen innteffer og hvor alvorlig trussel vi vurderer hendelsen å utgjøre for innovasjonen?

Jeg har gjort et forsøk på dette. Legger lenke ut senere. Størst sannsynlighet for at den inntreffer og størst skade gir høyest prioritet.

IKT-seminar med Microdaisy

I dag har jeg vært på et seminar i regi av Microdaisy. Microdaisy leverer IKT-baserte lese- og skrivehjelpemidler. Produkter som ble demonstrert var bl.a. WoxitBudgetPro, E-lector, LingDys og LingWrite. Jeg har prøvd LingDys tidligere i en prøveperiode, men programmet fylte opp minnet på maskinen min. Nå tror jeg at det er på tide å gjøre et nytt forsøk. Jeg vil bli flikere med å tilpasse undervisningen så den blir mer inkluderende. Disse hjelpemidlene er nyttige i så måte.

Styrt eller tilfeldig innovasjon?

Kan vi styre en innovasjon? Hvis modellen vi bruker som utgangspunkt for innovasjonen er modellen for sosiale nettverk (Skogen og Sørlie), erfarer jeg akkurat nå at dette ikke er så lett, og kanskje er det heller ikke meningen.
Jeg ser at Bente i responsgruppen min erfarer noe av det samme. Vi har begge kommet med små drypp ovenfor ledelsen, men så bestemmes plutselig møter uten at vi er tatt med i planleggingen. Jeg tror det er de små dryppene våre som utløser reaksjonen "nå-må-vi-gjøre-noe-her-vi-får-sette-opp-et-møte"! Men dette gir en merkelig følelese av kaos-innovasjon!

Refleksjonsnotat 1

Da har jeg fått skrevet et slags første refleksjonsnotat etter å ha skrevet på denne bloggen i ca. et halvt år. Dette ble veldig langt unna det jeg håpet på å få til. Men med det arbeidspresset jeg har akkurat nå er jeg glad jeg har fått skrevet noe som helst.

Tips fra andre

Bente spør i et innlegg hvordan man følge med på andres blogger. Hun lurer på om det finnes noen oversikt man kan gå inn på. Jeg har ikke funnet ut om det er dette, men bloggene som jeg synes er interessante har jeg fått ved å søke opp ord som interesserer meg som "Pedagogikk, norskblogger osv." Da har jeg kommet til noen blogger som jeg har synes har vært interssante. Disse har gjerne satt opp blogger som de følger med på, og ved å følge disse har jeg kommet til kommet til andre interessante blogger osv.

Refleksjonsnotat våren 2008

Her i Mijas Costas ved Fuengirola i nærheten av Malaga har jeg fått det meste litt på avstand. Jeg ser at det ikke blir så mye som jeg kanskje hadde tenkt at jeg kan få til på dette halvåret. Det er bare et par måneder igjen, egentlig! Et par små skritt her og der kan være oppnåelig, men ikke de store endringene. Seminaret jeg var på i regi av Forfatterforeningen satte meg på noen ideer som kanskje kan være oppnåelige.

Ressursbank
Nesodden videregående hadde vært systematiske og laget en ressursside i ITL. Dette har vi også delvis gjort, men ikke så systematisk. Vi har forsøkt å legge ut noe på vår skole, men vi kan gjøre dette mye mer systematisk. Jeg tenker å se nærmere på deres ideportefolio og foreslå at vi legger det opp på denne måten. Det burde være oppnåelig for oss på vår skole. Jeg opplever ledelsen som positiv til IKTinnovasjon på skolen min.

Blogger
Hvordan kan vi nå målene i norskfaget ved bruk av blogger? Jeg ser at elevene trives med å bruke blogger så langt. Jeg foreslo for elevene å utforske denne sjangeren. Blogger kan brukes til å lage en slags egen norskbok. Blogger kan også fungere godt å bruke i et intensivt skrivekurs jeg holder på med. Faktisk er dette mye mer vellykket enn å bruke wiki. Kanskje det er lettere å ta i bruk? Kanskje trives jeg bedre med å bruke det selv også? Selv om det er vanskelig å treffe sjangeren. Fakta eller refleksjoner eller hva skal teksten brukes til?

Begrensninger?
I problemstillingen min kan jeg begrense meg til kun å ta for meg den digitale biten. Som: Hvordan kan jeg nå målene for digital bruk i norskfaget? Ved hjelp av blogger? Her er det kanskje ikke så lurt å begrense dette, siden jeg har tatt noen små skritt både når det gjelder bruk av digitale verktøy i planleggingen , bruk i undervisningen og bruk i vurderingen.

Hva skal vi bestemme oss for på vår skole?
Har vi noen formening om hvordan vi skal bruke digitalt verktøy i norskfaget?
En diskusjon rundt dette hadde vært nyttig.

Tanker i Spania

Jeg sitter nå i Spania og er fornøyd med å ha kommet meg på et nettverk. Og leser interessante innlegg til loggene mine fra Bente og Trond. Jeg kan huske at vi var skeptiske til blogger, ja. Men innovasjonsarbeid er jo nettopp spennende og utfordrende pga. at det er nytt og usikkert og kanskje til og med helt feil! Det er viktig å ha en blanding av positive og kritiske røster både på læreværelset og blandt elevene.

Det som er så supert med blogging er at det finnes flere alternativer mht. tilganger. De som ønsket å bare prøve blogging uten å kommunisere med omverdenen i første omgang, anbefalte jeg å opprette en blogg på eportifolioen på ITL og da med kun tilgang selv. Mens de som følte for å legge seg ut på www. valgte Blogger med fulle tilganger for alle. Mellom disse ytterpunktene valgte elevene det de selv følte for. Parallelt underviste jeg i Nettvett og vi opprettet et diskusjonsforum på ITL.

Innovasjon gjennom bloggenettverk

Kan vi få til noen nye små steg gjennom bloggenettverk? Innovasjon gjennom sosiale nettverk er definert av Skogen og Sørlie (1992).
Jeg er veldig fornøyd med mitt sosiale bloggenettverk gjennom HIAK. Der lærer jeg kanskje mest. Men som blogger har jeg også blitt mer og mer nyskjerrig på andre blogger. Enkelte blogger skiller seg ut fordi de innholder pedagogiske tips jeg kan dra nytte av. Disse interesserer meg og nyskjerrig følger jeg med på hva som skjer i disse bloggene. Av og til prøver jeg ut disse tipsene i min egen undervisning. Og av og til blir mine kollegaer oppmerksomme på hva jeg gjør og får lyst til å prøve det de også, eller det kan selvsagt også være motsatt vei. Men jeg ser ikke for meg at vi vil bruke blogger i vår kommunikasjon, i alle fall ikke enda. På min skole arbeider vi i små team hvor vi planlegger undervisningen sammen, og kanskje kan vi bli enige om noe alle kan prøve ut i teamet. Jeg tenker at dette vil være den naturlige måten å nærme seg en IKT-innovasjon på min skole.

Elevene som produsenter av informasjon

I sitt innlegg i konferansen om "Digital kompetanse" i Stavanger i 2006 pekte Jon Hoem på betydningen av elevene som produsenter av informasjon (Hoem_ztOnQ580300.pdf). Skillet mellom produsent og konsument viskes ut fordi det å være en tekstprodusent er en del av bruken av dette mediet.

Jeg tenker at dette å være produsent av informasjon kanskje er viktig først og fremst med tanke på egen læring og utvikling. Å drifte en egen blogg eller wikiside må gi mye læring. Samtidig kan elevene dokumentere det de har lært og arkivere det til senere bruk. På den måten kan de bygge opp sin egen "idèbank".

Private blogger har som regel ikke så stor interesse for andre enn personen selv. Men når vi finner noen å dele interesser med så vil den være betydningsfull. Jeg følger for eksempel med på andre læreres blogger som handler om digital kompetanse i skolen. På den måten kan jeg jo håpe på at elever vil følge med på andre skoleelvers blogger. Men kanskje jeg må skille mellom skole og interesser?

Sjangertrekk ved blogg

Er det noen som har definert disse? Jeg har funnet noen gode sider som nevnt tidligere. Men hva med skoleblogger? Og hva om elevene mine kunne arbeide med å definere sjangertrekkene i sine skoleblogger? Vi kunne bruke en wiki som jeg har opprettet som lærer. Denne er skjermet med en kode og uten reklame. Hvis vi kommer fram til en brukbar forklaring på sjangertrekk i skoleblogger kunne vi forsøke å legge dette inn på Wikipedia.

Jeg tenker at mine elever har en unik mulighet til å være påvirkere i en ny digital verden.

Hvordan takler elevene nye utfordringer på data?

Det er faktisk mye interessant innen læring ved samarbeid som skjer i klasserommet når elevene står ovenfor en ny datautfordring. Som f.eks. når de opprettet bloggene. Først er det en liten periode med stille konsentrasjon hvor alle prøver å få det til. Plutselig er det en elev som melder at "nå fikk jeg det til". Dernest summer det med spørsmål rundt i rommet. Eleven, som først fikk det til, sitter nå og forklarer sidemannen hvordan hun skal få det til. Plutselig lykkes denne også, samtidig som det er en annen i et av de andre hjørnene som får det til. De som har lykkes er som regel veldig behjelpelige med å få med alle de andre. Til slutt er det bare noen få som trenger litt ekstra forklaringer eller som har fått et uventet teknisk problem som er vrient å løse. Når vi opprettet blogg var det en elev som ikke fikk opp feltet for innlegg i bloggen sin. Da er det godt å ha noen som datateknisk kyndige på huset.

Det jeg synes å observere er en utrolig motivert gjeng med elever som ønsker å lykkes med problemet sammen. De er fornøyde med å ha fått det til og deler naturlig sin nyervervede kunnskap med andre. Jeg tenker at dette er noe jeg skulle ønske jeg kunne få til i alle fag.

Hvordan kan bloggoppgaver se ut?

Jeg tenker at oppgavene i bloggen bør ha en utforskende karakter. Elevene finner ut noe om et emne som de selv formulerer og finner eksempler på. Jeg legger ut oppgavene på Its learning i forkant av timene med linker til aktuelle nettsider.

En oppgave i rettskriving:
I dag ba jeg elevene gjøre denne øvelsen: " Finn en kommaregel på sidene til sprakradet.no. Skriv regelen inn i bloggen din. Lag minst egne 3 eksempler hvor du bruker denne regelen. Forklar kommaregelen muntlig til sidemannen din og la denne forklare deg sin valgte regel. Diskuter hvorvidt disse kommareglene er noe dere bruker ofte når dere skriver.

På denne måten får jeg også med litt sosikultuell læring som ikke bare er betinget av datamaskinen.

Videre blogging

I dag har vi blogget videre i norskfaget. Jeg oppfordret alle elevene til å legge inn tags hvor de systematiserer stoffet sitt etter emner. F.eks. grammatikk, språk, begrepsforståelse, fremmedord osv. Jeg tenker også at vi kan bruke blogger til sjangerlære, men jeg må tenke litt på hvordan vi kan sytematisere dette. Er redd vi kan ende opp med endel rot. Jeg er også redd for å styre dette for mye. Samtidig tror jeg at jeg må jeg være tydlig på hva vi skal gjøre og hva jeg forventer skal bli gjort, ellers har jeg følelsen av at det kan det bli bare tull og mye bortkastet tid.

Tips til god blogging

Tips til hvordan vi kan skrive en god blogg kom jeg over her "How to grow a blog".

Innovasjonsteori

Bente etterlyser teori rundt hvordan jeg går fram for å involvere ledelsen. Dette må jeg ta fatt i og beskrive. Spesielt fordi det er bevisste små skritt fra min side. Jeg er påvirket av "Løsningsfokusert coaching" og "Oppbygging av kompetanse i en lærende organisasjon". Spesielt Unn Stålsett er en viktig insirasjonskilde med sin veiledningsverktøykasse, og muligens også Belbins modell for teambuilding. Kanskje kan jeg bruke "Kvalitetssirkler for å løse organisasjonenes utfordring" hentet fra kollegaveiledening? Eller ender jeg rett og slett opp med aksjonsforskning. Jeg er fortsatt veldig usikker på forskjellene mellom innovasjonsforskning og aksjonsforskning. Det kan se ut til at de springer ut fra forskjellige forskningsmiljøer og tradisjoner. Jeg skal forsøke å skrive mer om dette etterhvert.

Seminar i Vika kino

I dag har jeg vært på et seminar i Vika kino om Digitale hjelpemidler.

Intensivt skrivekurs

Fant nylig en blogg om "Femavsnittsmetoden". Jeg har for tiden et intensivt skrivekurs for avgangselever på skolen min. Kanskje noen tips å hente på denne bloggen?

Analyse av musikkvideo i norskundervisningen

En ananlyseoppgave av en musikkvideo fungerte godt på linjen for Medier og Kommunikasjon. Elevene valgte ut musikkvideoen på Youtube og fikk brukt det de kunne om virkemidler i film (video), kameravinkler, lyd og effekter. Musikkvideoen ble presentert foran gruppen gjerne med visuell presentasjon, Powerpoint eller lignede. Det ble mange fine presentasjoner.

Sammensatte digitale prøver

Nå har jeg prøvd ut prøver som jeg legger ut på ITL. Elevene går inn på ITL, hvor oppgaven ligger med lenker til kilder de kan bruke.

Flere elever kom bort til meg etterpå og sa at de aldri hadde lært så mye på en prøve før. En annen sa at han aldri hadde trodd at en prøve kunne være morsom, men denne hadde vært det! (Vis link til logger, - kommer!)

Medarbeidersamtale

I dag var jeg i medarbeidersamtale med min avdelingssjef. Samtalen dreide seg bl.a. om planlegging av undervisning, bruk av ITL osv. Jeg benyttet anledningen til å vise på dataskjermen hvordan jeg arbeider digitalt med planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisningen. Jeg viste hvordan hele undervisningsopplegget mitt er lagt ut på nettet med nøye dagsplaner, linker til læringsressurser, forelesninger med linker til lærestoffet og mapper for innlevering av arbeidsoppgaver som jeg vurderer digitalt. Dette betyr at også elever som er hjemme eller syke kan logge seg på og gjennomføre undervisningsopplegget når det måtte passe dem.

Et lite skritt til: Får jeg velsignelse fra ledelsen?

I et helt uformelt møte med pedagogisk leder har jeg avslørt min lille innovasjonsplan i forhold til IKT-studiet mitt. Jeg opplevde en positiv innstilling. Hun ser for seg at vi prøver å få til noe på det didaktiske plan som f.eks. photostory eller lydfiler innen norskfaget. Tanken er at jeg prøver dette ut i undervisningen med min gruppe. Deretter kan jeg vise resultatet til de andre kollegaene og er noe som blir vellykket kan også de bli fristet til å prøve dette ut.

1. lille skritt: Blogging i norskfaget

28. januar opprettet jeg en egen blogg, KM-bloggen, for elevene mine i videregående skole. "Hvordan kan vi bruke blogg i norskfaget i videregående skole? Hva kan vi lære av det? Er det noe vits i?" spør jeg elevene. Tanken var at blogging muligens ville føre til økt refleksjon og læring.

Blogg

Nytt år og nye muligheter

Julen er forlengst vel overstått og jeg er i gang med AVIK 6400, som er siste modul i dette IKT-studiet. Denne skiller seg litt ut fra de andre. Fokuset flyttes fra digitale læremidler til samarbeid og innovasjon. Og jeg grubler veldig på hva jeg kan få til på min skole.
- Skal jeg fortsette med vurdering og digitale mapper? Er det egentlig noen andre lærere enn meg som kan tenke seg å gi seg i kast med dette?
- Eller skal jeg se på hva vi kan få til i norskfaget og bruk av IKT i forbindelse med sammensatte tekster? Der sporer jeg kanskje litt mer interesse.
- Eller skal jeg konsentrere meg om et intensivt kurs ved hjelp av IKT for å forbedre skriveferdigheter i norskfaget for avgangselever. Dette er noe jeg skal gjennomføre i alle fall, men ikke nødvendigvis ved hjelp av IKT.

- Eller skal jeg rett og slett se på hva jeg kan få til på flere fronter? Jeg tenker at det er de små skrittene som er overkommelige i hverdagen som kan gjøre en forskjell. Ingen har overskudd til å gjøre noe som er for drastisk.
Så kanskje problemstillingen min blir: "Hvilke små skritt kan ledelsen, lærere og elever på min skole ta sammen for å bruke IKT mer aktivt i norskfaget?"