Dilemmaer i skolen

Et av dilemmaene i skolen i dag er at elevene møter ulike krav til IKT-ferdigheter i skolen enn de gjør i samfunnet når de er ferdig utdannede. Mange elever er istand til å skaffe seg nødvendig ferdighet utenfor skolen, slik at de har en solid kompetanse når de skal begynne i jobb. Andre faller utenfor fordi de ikke har klart å skaffe seg denne kompetansen.

Svikter skolen når det gjelder å skaffe elevene nødvendig IKT-kompetanse? Får skolen mindre relevans for elevene, blir den mindre viktig og vil dette påvirke motivasjonen og øke drop-outs?

I min FOU-oppgave "Bare litt" var flere elever på linjen for Medier og kommunikasjon borte fra undervisningen på skolen fordi de hadde startet et eget firma og var mest interessert i drive med dette. De oppfattet det som skjedde i timene for lite matnyttig i forhold til det de ønsket å drive med i jobbsammenheng.

Oppgave om dilemmaer i skolen.

Nettmøte med Centra lørdag

Igjen fikk vi prøvd ut Centra til en forelesning. Nå synes jeg at vi behersket dette verktøyet bedre. Det var lettere å konsentrere seg om teorien vi arbeidet med og ikke de ulike knappene her. Vi gikk igjennom oppgavene vi hadde skrevet og gjøre en oppgave/diskusjon rundt profesjonelle læringsfellesskap.

Nytt nettmøte på Centra

Denne weekenden hadde vi fått tilbud om ekstrasameling som forberedelse til siste IKT-eksamen AVIK 6400. Av ulike praktiske grunner ble denne samlingen på Centra. Jeg synes det var fint å kunne utnytte muligheten til å bli ytterligere kjent med dette. Vi fortsatte med Senge og hans "The Fifth Diciplines". Forholdet mellom skolen og yrkeslivet ble tatt opp og vi skal gjøre en analyse av dilemmaene i utdanningen som oppgave til samlingen i morgen.

Har jeg et verdigrunnlag for min undervisning?

I forbindelse med innovasjon i skolen kommer våre holdninger og

Paolo Freires bok De undertryktes pedagogikk. Paolo Friere. Jeg tenker at den også har relevans for dette studiet

Marc Prensky

Jeg tenker det er viktig å minne meg selv om at barn og ungdom er kompetente til å ivareta egen læring. Marc Prensky peker på IKT og videogames som viktige måter å lære på som ikke blir tatt på alvor i skolen.

Fullan kontra Kolb

Når ulike nivåer påvirker hverandre kan det være vanskelig å påpeke hvor det hele har begynt. Da kan det kanskje også være nyttig å se på hvordan en erfaringssirkel kan fremme læring i grupper (Kolb 1984). Hvordan kan dette, at noe positivt skjer i en liten læringsgruppe, påvirke hele maskineriet på ulike plan i skolen? (Fullan, M (1991): The New Meaning of Educational Change. London. Teachers College Press.

Peter Senges "The fifth disiplin"

Det som jeg synes er spennende med Peter Senge, er at han bryter med noen av våre tradisjonelle oppfatninger om hva god ledelse er. Jeg tenker at god ledelse ikke viser seg ikke i form av en karismatisk og autoritær leder, men derimot i form av en dynamisk organisasjon som har en felles visjon. Jeg tenker også at vi ikke alltid er oss bevisst våre grunnleggende antakelser, forestillinger og verdier, det Senge kaller våre mentale modeller. Disse kan ha mye med kulturen i en organisasjon å gjøre, god eller dårlig. Først når vi ser for oss og deler våre idealer, tanker og drømmer, kan vi nå frem til en felles visjon. Jeg forstår det slik at det er denne veien mot dette å åpne opp for andres meninger og dele våre egne, som Senge kaller for "de fem disipliner" (The fifth disiplin). Kanskje jeg oppfatter dette noe forenklet?

De fem disiplinene (Wikipedia) er: Personlig mestring, mentale modeller, felles visjon, gruppelæring og systemtenking som den femte disiplinen. Alle disiplinene skal utvikles parallelt, men det er den femte som griper inn i alle de andre komponentene og kan utvikle dynamikken i en organisajon.

Centra, første erfaringer

Centra byr på mange muligheter og jeg ble imponert over hvordan vi kan nærme oss kommunikasjonen som skjer i virkelige foredrag og møter på flere måter. For det første kan møtet foregå i nåtid, flere deltagere kan være tilstede samtidig. Dernest har vi mulighet til å se, vurdere og kommentere en visuell presentasjon. Vi har også mulighet til å påvirke presentasjonen og til og med skape den i fellesskap fordi vi har mulighet til å skrive inn i denne. Dette har vi også mulighet til å save. Deltagere kan også diskutere enkeltpunkter seg i mellom ved å gå i separate læringsrom, men her fant vi ikke ut hvordan vi skulle save det vi gjorde her, hvis det i det hele tatt var muligheter for dette.

Jeg ble opptatt av teknikken og mulighetene i Centra, og fumlet utprøvende rundt omkring på siden. Det var visst flere andre som også gjorde dette, så jeg er redd for at det ikke ble så konstruktive diskusjoner rundt Senges utmerkede ledelsesteorier i en lærende organisajon som det kunne blitt i en gruppediskusjon i virkeligheten fjes mot fjes. I alle fall ikke på dette stadiet. Jeg tror nok at hvis jeg kan venne meg til Centra, så burde det å kunne sitte for seg selv på denne måten, men samtidig i fellesskap med andre, egentlig være et utmerket grunnlag for optimal konsentrasjon omkring læringstemaet. Jeg kommuniserer med tekst, stemme og tanker, ikke med fysisk tilstedeværelse, altså ikke kroppsspråk. Det siste føler jeg er viktig i bekreftelsen av å være forstått, men det påvirker jo også konsentrasjonen. Det kunne vært fint å gjøre flere erfaringer over litt tid med dette programmet.

Nettmøte med Centra

I går holdt Trond et interaktivt nettforedrag om lærende organisasjoner med oss i AVIK6400-gruppen. Han hadde delt gruppen vår i to, slik at vi ikke var for mange av gangen, ca. 8 stk. Vi brukte Centra som foredrags- og møteverktøy. I foredraget til Trond sto Peter Senge med The fifth disiplin sentralt. Men også tanker fra Michael Fullans systemteori ble trukket noe inn.

Lydfiler for å trene inn en muntlig framføring

Jeg har har nå oppdaget at lydprogrammer også kan hjelpe elever som sliter med muntlige framføringer. Jeg hadde nettopp spesialundervisning med en elev som gruet seg veldig til nettopp en muntlig framføring. Vi lastet ned Audicity lydprogram, som er et gratisprogram. Det finnnes andre programmer, men jeg har positive erfaringer med dette. Eleven leste inn teksten hun skulle framføre. Dernest lyttet hun til sin egen stemme og hadde på denne måten et grunnlag for å korrigere det hun hørte. Hun leste altfor fort, gjentok opp og rettet opp det hun sa hele tide. I tilegg bruket hun ordet "liksom" veldig ofte og sa mye "æhh". Dette var hun ikke klar over, og nå hørte hun det selv og ønsket å rette dette opp. Hun leste inn teksten gjentatte ganger. For hver gang kunne hun spille det av og rette opp det hun mislikte ved det hun sa. Etterhvert fant hun ut at hun kunne redigere prorammet slik at hun fikk en god innspilling, som hun kunne arbeide videre med.

Opprydding i bloggen min

Det har etterhvert hopt seg opp med mange ulike taggetitler i bloggen min. Jeg nærmer meg 100 innlegg og det ser veldig rotete og uoversiktlig ut her nå. Jeg må forsøke å rydde litt opp og få alt litt tydligere fram i bloggen. Jeg har på noen innlegg innimellom brukt tall foran taggene min. Nå ser jeg at andre også bruker dette med hell. Kanskje dette er en fin måte å rydde innleggene på?

17. mai forberedelser

Vi nærmer oss 17. mai og det er endel ting som skal forberedes. Denne dagen blir hektisk på privatfronten for jeg skal stå og selge kaffe, kaker, pølser, is og brus i skolegården. I den anledningen har jeg nå laget en plakat for å fortelle hva hva ting koster. Og jeg benyttet anledningen til å bruke Adobe Indesign, som jeg faktisk aldri har brukt før. Jeg lot meg forføre til å bruke disse softede skyggene som jeg kunne legge til mitt nasjonalnaivistiske dekor, slik at det "løftet seg" litt fra bunnen. Jada, dette er enveiskommunikasjon som så mye annet reklamemateriell er. Men i følge kommunikasjonsmodellen kan det faktisk føre til tilbakemelding i form av respons. Og med den responsen som vi pleier å få, nemlig et bra salg, så sponses det alskens kuturutflukter og annet som kommer elevene tilgode. Dette er ikke interaktivt, men det kommuniserer godt nok. Reaksjonene er både umiddelbare og impulsive. Pølser, kaker og is pleier å gå raskt unna.

Lydfiler brukt ved heldagsprøve, ferske erfaringer

I dag har vi hatt heldagsprøve hvor all tekst ble lagt ut som lydfiler på elevens brukerområde. Dette var virkelig spennede. Og det så ut til å fungere veldig bra. Veldig mange elever hadde med seg hodetelefoner. Dette var de blitt oppfordret til å ta med. Jeg hadde noen i reserve for de som hadde glemt. Det jeg observerte var at mange lyttet til lydfilene til lyrikkoppgaven. Det var 2 sangtekster, Fritt vilt av Klovner i kamp (en rapp) og Hjernen er alene av Lars Lillo-Stenberg. Jeg hørte med noen av elevene etterpå, og de sa at selv om de ikke skrev lyrikkoppgaven, så likte de å ha musikk på øret mens de skrev. De konsentrerte seg bedre da. Men det ble litt ensformig med bare to låter å velge i. Dette forteller meg at vi burde ha nettopp et utvalg musikk liggende på dette området, slik at elevene kan få dette tilbudet. Jeg vet jo godt at elever med konsentrasjonsvansker som bl.a. ADHD vil konsentrere seg bedre med musikk.

Men nettopp ved å kunne legge dette ut til alle kan vi unngå den stigmatiseringen det er at noen kan høre på musikk, mens andre ikke kan. Forøvrig så ble det jo kommentert av en kollega at selvfølgelig kan elevene fortsatt jukse selv om lydfilen ligger på skolen maskin. Ingen ser hvor ledningene til hodetelefonene egentlig går, - de kan være koblet til elevens iPod i lommen hans/hennes. Og dette kan jo da være selveste motargumentet med stor M, som velter alt rundt lydfiler ved eksamen.

Noe jeg imidlertid er ganske sikker på er at det var mange med lese- og skrivevansker som brukte flere av filene. Dette kunne jeg observere, og jeg hørte av et par stykker at dette var supert. De kunne høre filene i eget tempo, droppe det de ikke ville høre på og høre om igjen nettopp det de ville høre. For denne gjengen tror jeg at dette var et stort og inkluderende skritt i riktig retning.

Jeg skal lage en liten undersøkelse til elevene på Its learning. Det jeg ønsker å finne ut er hvor mange som benyttet seg av lydfilene, hva de synes om dem og om de ønsker at vi skal fortsette å legge ut slike filer.

Lydfiler ved heldagsprøve

Jeg har nå lest inn all tekst til heldagsprøve i Audacity, som jeg har lagret i WAV-filer. Det var ganske mye og ble tunge filer. Disse skal legges ut på maskinene til elevene på heldagsprøve i morgen. Jeg er spent på hvordan dette vil gå. Denne dagen er det prøve uten hjelpemidler, derfor er Internett og ITL stengt av. Men lydfilene vil ligge på elevenes domene på "Min datamaskin". Hvis dette fungerer betyr det at jeg ikke vil trenge å ta ut elever som jeg skal lese for. Alle elevene vil ha alle lydfiler liggende. Dette ligger an til å bli en mer inkluderende heldagsprøve!

Planlegging av Open space-gathering innen IKT

Open space åpner for deltagermedvirkning, men faktisk også deltagerstyring. Jeg tror det kan være en god ide med en Open space-gathering innen IKT på skolen vår. Grunnen er at jeg ikke tror det er riktig å lage en powerpoint-presentasjon om IKT-bruk for deretter å bestemme at alle skal forsøke seg på bruk et bestemt program. Det kan være morsomt som et enkelttilfelle, - vi hadde dat faktisk veldig gøy når vi prøvde oss på Photo Story 3. Men jeg tror det vil fungere kun som et stunt og så bli lagt til side.

Hva er så fordelene med Open space?

• Alle lærerne kan komme med det de føler at de vil fokusere på innen IKT.


• Hva er viktig for deres fag?


• hvordan skal læreplanen forståes?


• Hvilke problemer sliker de med som ev. kunne vært løst med IKT

Disse og lignede enmer skrives opp å plakater som legges rundt omkring i rommet. Deltagerne går rundt og finner aktuelle problemstillinger som de har lyst til å arbeide med, eller som er aktuelle for dem. Deretter dannes det grupper rundt hver plakat. Disse gruppene forsøker deretter å arbeide videre med denne problemstillingen, og komme litt dypere tilbunns i den. Forslag til løsninger diskuteres også. Kanskje ligger løsningen på problemet et helt annet sted enn innført bruk av et enkelt program.

Det skal være lov for deltagere å bytte gruppe når de ikke føler at det er mer å hente der de er. På den måten vil det bli deltagerskifte innimellom, og det kan endre tema og muligens gjøre gruppene mer dynamiske i og med at det blir tilført nytt "blod" innimellom.

Audacity

Jeg prøver nå ut Audacity, som er en lydfil. Tanken er at jeg skal bruke den under norsktentamen til neste uke. Jeg legger lydfilene inn på PCene slik at elevene kan spille de av. Oppgavene i norsk har ofte lengre tekstvedlegg og dersom jeg får dette til å fungere har jeg løst mange problemer:

• Jeg unngår å stigmatisere de elevene som har spesialundervisning ved at de må følge med meg ut på et eget rom for å få oppgavene opplest.


• Alle elevene vil får tilgang på filen og alle som vil kan få lest opp oppgaven. Ikke bare elever med spesialundervisning.


• Elevene kan få teksten opplest så mange ganger de vil, det er bare å spille den om og om igjen.

Spesialundervisning

I dag viste jeg en elev hvordan hun kunne levere en muntlig oppgave ved bruk av Photo Story 3. Jeg opplever at elever synes det er morsomt å prøve ut dette programmet, det har et godt brukergrensesnitt og resultatet blir en lett en flott presentasjon. For denne eleven, som er endel syk, løser denne måten å bruke programmet på flere problemer. Hun kan gjøre alt ferdig hjemme og sende innleveringen på mail til læreren. På denne måten kan elevens presentasjon vises samtidig med de andres presentasjoner selv om eleven ikke er tilstede selv.

Oppgaven som eleven laget var en bokpresentasjon. Egnede illustrasjoner, som kan lastes ned fra Google, Flickr eller andre billedarkiver, ble lastet ned på harddisken og senere lagt inn i Photo Story. Tekst ble lagt til og utfyllende kommentarer lest inn av eleven. Tilslutt ble bakgrunnsmusikk lagt til. Resultatet ble veldig bra.

Eleven lurte litt på om det var lov å levere oppgaven på denne måten. I Kunnskapsløftet er nettopp sammensatte tekster ett av hovedmålene i norsk, og på denne måten blir oppgaven fullstendig dokumenterbar og kan spilles om igjen når karakteren skal settes. På denne måten kan den også vurderes av flere lærere, hvis det skulle være tvil om karakteren.

Som tidligere nevnt var det nettopp dokumenterbare muntlige filer lærebokforfatter Liv Marit Aksnes oppfordret oss til å bruke ved muntlighet i norskfaget på Gyldendal-seminaret i våres.

Open space

Kreativitet på dagsordenen. Hvordan kan vi bruke Open Space-metoden ved IKT-innovasjonen i skolen? Og hvorfor kan det være lurt å ta i bruk nettopp denne metoden ved større møter når beslutninger skal taes?

Eksempler på erfaringer: YouTube reportage fra Lifs Innovationsdag, tirsdag 29. januar

Flotte lyrikkbesvarelser i sammensatte tekster

I dag hadde vi presentasjon av lyrikk på 1. trinn. Elevene skulle lese inn et valgt dikt, visualisere dette, sette inn tekst og gjerne sette til musikk. Deretter skulle de presentere forfatter og analysere diktet. Vi hadde noen fantastiske framvisninger som imponerte både teknisk og faglig. Jeg stiller meg spørsmålet om hvordan jeg skal vurdere disse besvarelsene. Selv om jeg hadde vurderingskriterier og et vurderingsskjema synes jeg ikke dette ble så lett.

Bruk av hypertekst

Jeg tar med litt mer rundt bruk av hypertekst siden det var fokus på dette på siste samling.

1. Ved riktig pedagogisk bruk av hypertekst kan elevene:
3. Ved lesing:
4. - Styre teksten dit de selv finner noe av interesse.
5. - Slå opp begreper de ikke forstår. Dette forutsetter at lenken fører til en god forklaring.
6. - Få en variert lesing

-Få muligheter til å finne ulikt stoff med forskjellig vanskelighetsgrad. Forutsetter at det er lagt opp stoff med differensiert vanskelighetsgrad.

Ved skriving (de lager hyperteksene sine selv)

- lettere systematisere det de skal skrive
- det kan være fordeler ved kun å skrive korte innlegg
- skrivingen kan bli mer lystbetont fordi det ser bra ut med en gang
- fin layout. Teksten vil hele tiden se ryddig ut.

Gruppeoppgavene

De to refleksjonsnotatene som er levert tidligere viser refleksjoner over samarbeidet i gruppen vår. Vi har hatt nettmøter hver onsdag. Begrepsavklaringer. Forsøk på samarbeid.

Oppsummerende del

En sammenfatning av prosessen. Hva har jeg lært av dette? Ny forståelse? Hva ser jeg for meg at vi bør gjøre i framtiden? Det mest vellykkede var workshoppene. Her var det ingen belæring. Alle var mer eller mindre likestilte, noe som førte til en hyggelig stemning. Dessuten var det sosialt og morsomt å se hva de forskjellige kom fram til.

Reflekterende del

Kritisk refleksjon og vurdering av mine beskrivelser av hva vi har gjort.
Hvorfor vurderer jeg prosessen eller deler av denne prossessen med innovasjon som viktig i skolen?
Hvordan forstår jeg det som har skjedd? Kausalitetsspørsmålet.
Hvordan ble innovasjonsprosessen eller deler av den gjennomført og tenkt løst?
Ser jeg noen andre alternativer dette kunne vært løst på?

Beskrivende del

Hva har vi gjort?

Min individuelle oppgave

Min individulle oppgave har jeg lagt ut som et eget nettsted på Google docs. Jeg har plukket ut deler og flettet det inn i mitt refleksjonsnotat.

Refleksjonsnotat 3

Refleksjonsnotat AVIK 6400. Jeg har lagt denne ut på en docs-fil og håper jeg klarer å sortere innholdet i denne bloggen nok til å dra nytte av den. Jeg har skrevet såpass mange innlegg at jeg ikke har helt oversikt over de. Bloggen har også sprikt en god del med hensyn til problemstilling. I bunn og grunn opplever jeg å ha gjort tiltak for å lykkes med en inkluderende skole. Og det har jeg faktisk sett noen hyggelige resultater av.

"Min kompetanse i henhold til fagplanen". Hva betyr dette? Hvordan har vi tolket begrepene etter som studiet har utviklet seg? Begrepsavklaringer og begrepsutviklinger har vært en rød tråd gjennom dette studiet i anvendt IKT. Her viser de første forsøkene på begrepsavklaringer at det å slå opp i en ordbok ikke er nok til å få full forståelse eller avklaring. Ved å gjøre ting i praksis, dvs. integrere studiet i praksisen vår, får begrepene nye betydninger. Likeledes har gjennomgående diskusjoner rundt begrepene i dette studiet, gitt de en sosiokulturell betydning, en slags gruppeforståelse parallelt med en individuell forståelse. Ble vi klokere av dette? Ja, så avgjort. Begrepene fikk mer substans ettersom studiet utviklet seg. Jeg legger for eksempel noe nytt og utvidet i begrepet brukergrensesnitt. Nå har jeg smakt på ordet fra ulike kanter og tørr å integrere dette i mitt vokabulær. Dette programmet har et godt brukergrensesnitt uttrykker jeg for eksempel om Photo Story når vi hadde workshop. Programmet er lett og intuitivt å ta i bruk.

Fine besvarelser i sammensatte tekster

I dag fikk jeg inn noen virkelig gode besvarelser om "Språk og kultur" i norskfaget. Oppgaven skulle handle om importord og besvarelsen skulle være en sammensatt tekst. Jeg ville ikke ha en engangshappening som skjedde der og da, slik de fleste muntlige presentasjoner er. I denne oppgaven ville jeg at de skulle lese inn teksten muntlig, sammen med ev. musikk, bilder og typografi. Oppgaven skulle med andre ord være dokumenterbar på den måten at den skulle kunne kjøres gjentatte ganger. Dette er i tråd med Liv Marit Aksnes sin forståelse av muntlighet i norskfaget i Kunnskapsløftet, og den forelesningen som hun holdt på Gardermoen i april (link inn).

Elevene bekreftet at de hadde likt oppgaven veldig godt, og opplevde at de lærte mye faglig av dette. De mente dette skyldes at den var såpass fri, de eneste begrensningene var målene innen "Språk og kultur" i fagplanen i norsk.

Bruk av hypertekst

Jeg følger opp Bentes diskusjon rundt bruk av hypertekst med følgende kommentar: At eleven styrer sin egen læring ved å velge selv hvilke lenker hun vil følge, kan gi differensiert læring. Jeg erfarer i praksis at lenken fører eleven til noe hun er interessert i. Det kan både være positivt og negativt. Det positive kan være at hun lærer mer om det hun er interessert i, det negative er at dette som oftest er helt utenfor fagplanen.

Kommunikasjonsmodellen

Dette er den kommunikasjonsmodellen ( ill. kommer) som har vært mest brukt, spesielt innen markedsføring. Modellen viser en linejær forståelse av kommunikasjon som i dag er litt omstritt. Sett ut i fra et sosiokulturelt perspekstiv vil modellen se litt annerledes og kompleks ut. Jeg skal førsøke å lage en illustrasjon av denne modellen også.

Kausalitet igjen

Jeg har slitt litt for å få inn riktig format fra Illustrator inn i bloggen min. Frodi jpg-formatet ikke ligger i dette programmet, har jeg nå gått via Photoshop. Håper nå på at dette og andre illustrasjoner skal la seg importere.