Hva defineres som kunnskap i KL06 ?

Øystein Djupedalen og regjeringen legger et bredt kunnskapssyn til grunn for sitt arbeid framover. Hva defineres her som kunnskap? Kunnskap kan være ferdigheter, fakta, forsking, men kunnskap er sansynligvis mye mer. I KL06 finner jeg at kunnskap er danning, kritisk tenking, analytiske evner og refleksjon. Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk ledelse. Kunnskap er også evnen til å stadig kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet (KL 2006).

IKT er vel en kanskje en slik utfordring?

Bakgrunn for innføring av Kunnskapsløftet

Kunnskapsløftet er en opplæringsreform som ble initiert av den forrige regjeringen ved utdanningsminister Kristin Clemet. Formålet med reformen er kompetanseheving i grunn- og videregående opplæringen. Bakgrunnen er at resultater fra nasjonale og internasjonale undersøkelser avdekker at norske elever har svakheter i sentrale fagområder som norskfaget, matematikk og engelsk. Målet med reformen er at elever og lærlinger skal bli bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Visjonen er å skape en betre kultur for læring.

Jeg tenker at i begrepet kunnskapssamfunnets utfordringer kan det ligge håndtering av informasjon på nettet. Bruk av IKT åpner for dette eller hva?

Nasjonale prøver

I 2004 vedtok Stortinget å slutte seg til noen av ideene i Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring. Kunnskap, mangfold og likeverd. Arbeidet med de nasjonale prøvene og tester som PISA og TIMMS har preget denne stortingsmeldinga. De nasjonale prøvene har vært innført etter fjerde, sjuende, tiende og ellevte trinn. En av de sentrale ideene har vært at det må satses på såkalte grunnleggende ferdigheter som basis for læring i alle fag. De grunnleggende ferdigheter var skriving, muntlig fremstilling, lesing, regning og digitale ferdigheter. Gjennom nasjonale prøver var det ferdighetene skriving, lesing og rekning som skulle måles. Det er flere ting som har vert debattert om når det gjeld de nasjonale prøvene. Offentliggjøring av resultatene er en av de. Og hvordan de skal brukes som grunnlag for læring er en annen.

Hva er nytt i KL07?

Blogged with Flock

Formelle rammer rundt vurdering i norskfaget

Vurdering i norskfaget er et viktig tema, men ser ut til å være et felt som har vært lite vektlagt i Norge (Lars Sigfred Evensen, Berge m.fl. 2005, bind 1, s. 11). Læreplanene i norsk under Reform 97, innebar en rekke utfordringer knyttet til vurdering. Den skulle legge mer vekt på prosessen og den uformelle vurderingen. Den skulle synliggjøre vurderingskriteriene og den skulle ha større grad av elevmedvirkning i vurderingsprosessen.

Forslag i retning av at vurdering bør systematiseres, og at lærerne må få en bedre opplæring i objektiv vurdering blir tatt opp i Stortingsinnstilling nr. 15, og Stortingsmelding nr. 47 Om elevevaluering, skolebasert vurdering og nasjonalt vurderingssystem (1995 – 96). I en innstilling 1997 Nasjonalt vurderingssystem for grunnskulen desember 1997 fokuseres det på vurdering som et middel til å få fram dokumentasjon av læringsresultater. Det disse rapportene synliggjør er at læringsprosesser ikke er så lett å vurdere. Heller ikke beskrive og analysere.

Arbeid med mapper i norskfaget

Utgangspunktet for denne bloggen er at jeg over jul i skoleåret 2006/2007 steppet inn som faglærervikar i norsk på første trinn i videregående skole. Fra tidligere har jeg noen års erfaring som støttelærer, men en av forskjellene mellom det å være støttelærer og faglærer er at faglæreren sitter med hovedansvaret for å gi karakterer, og dette hadde jeg liten erfaring med. Jeg opplevde derfor nettopp dette som en av de største utfordringene.

Målsetningen min er å vurdere elever slik at de selv opplever karakterene som rettferdige og forutsigbare. Jeg har gjort noen tester med bruk av tydeligere vurderingskriterier, hvor elevene selv har fått medbestemmelsesrett når det gjelder karakterer. Jeg har brukt logg og elevsamtaler for å analysere virkningen av dette.

Denne høsten 2007 har jeg forsatt norskfaget på videregående skole, og nå prøver jeg ut å opprettet digitale mapper for noen elevgrupper. Jeg planlegger at bruk av digitale mapper sammen med tydelige vurderingskriterier skal være grunnlag for karakteren.