Skal jeg fortsette blogge 2008/2009?

Jeg har nå blogget et skoleår og har gjort noen erfaringer rundt utprøving av IKT i videregående skole. Hva egentlig vitsen og skal jeg fortsette ett år til?

Jeg trives faktisk godt med bruk av blogg. Jeg opplever å få sortert tankene mine og bloggen har fungerert godt som en dagbok eller altså weblogg. Det jeg forsatt kanskje er litt ukomfortabel med er at jeg har lagt ut denne bloggen slik at den er synlig for alle andre. Det gjør at jeg må anonymisere hvis jeg reflekterer over elever pga. loven om personopplysninger. Jeg opplever at dette begrenser refleksjonen noe, men kan også gjøre at jeg skjerper meg rundt det som er essensielt, nemlig pedagogikken.

Det å være synlig åpner for mer deltakelse på nettet. Det gir muligheter for å utveksle tanker og meninger. Likevel ser det ikke ut til at det er så mange som skriver i hverandres blogger innen pedagogikk. Kanskje dette skyldes tidspress eller rett og slett litt sjenanse? For det kan nok se ut til at noen pedagoger besøker hverandres blogger, men er tilbakeholdne med å legge igjen spor. Det kan tyde på at vi trenger impulser fra andre, men er forsiktige med å legge oss ut på nett. Kulturen for deling kan kanskje bli tøff å gjennomføre.

Med Kunnskapsløftet KL06 har vi lærere så absolutt behov for å utveksle tanker rundt denne planen. Vi lurer på hvordan den blir forstått og praktisert rundt omkring på de ulike skoler. Nettopp dette skulle være grunn nok til å skrive om hvordan vi forstår den nye læreplanen og hvordan vi praktiserer den. Flere nettverk, som blandt annet Pedagagogisk nettverk, har blitt opprettet nettopp for å drøfte dette, og arbeidet pågår. Kanskje vil det bli nettopp dette som vil være så unikt for innføringen av KL06? Den digitale utvikling av en felles forståelse for den nye læreplanen?

Uansett er læreplanen unik i seg selv fordi den setter fokus på den 5. grunnleggende ferdighet, nemlig digital kompetanse, og kanskje kan dette sees på som et krampeforsøk på å trekke en kompetanse som i stor grad til nå har blitt utviklet utenfor skolen, inn under skoletaket. Hvorvidt vi kan lykkes med dette står det igjen å se. Jeg tenker at jeg uansett fortsetter å blogge, så vil tiden vise hva dette kan bli til.